Walther Wever (general)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Walther Wever
Walther Wever
Walther Wever i 1934
Født 11. november 1887
Keiserriket Tyskland Wilhelmsort, Landkreis Bromberg
Død 3. juni 1936
Det tredje riket Dresden-Klotzsche
Troskap Keiserriket Tyskland Det tyske keiserriket (til 1918)
Tyskland Weimarrepublikken (til 1933)
Tyskland Tyskland (til 1936)
Rang Generalleutnant
Enhet Luftwaffe
Kommandoer Sjef for Luftwaffes generalstab
Militære slag Første verdenskrig

Walther Wever (født 11. november 1887 i Wilhelmsort, Landkreis Bromberg, død 3. juni 1936 i Dresden-Klotzsche) var en tysk offiser og senere kommandant for Luftwaffe i perioden før andre verdenskrig. Han ble senere generalløytnant og sjef for Luftwaffes generalstab i Det tredje riket.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Walther Wever ble født 11. november 1887 i Wilhelmsort i fylket Bromberg (nå i nord-sentrale Polen). Han var sønn av Arnold Wever, som en gang var direktøren av en bank i Berlin, og barnebarn av den prøyssiske riksadvokaten Dr. Carl George Wever. Etter fullført videregående utdanning bosatte han seg i Świdnica hvor han utdannet seg som offiser.

Wever kjempet i første verdenskrig.

Karriere i Luftwaffe[rediger | rediger kilde]

Den 1. september 1933 ble han kommandant av Reichsluftfahrtministerium og senere ble han stabssjef for Luftwaffe, en stilling han hadde frem til sin død. Wever var en tilhenger av det strategiske bombeflyet og anerkjente dets betydning så tidlig som i 1934. Han støttet flyprodusenter som Junkers og Dornier i sine respektive prosjekter for å produsere Ju 89 og Dornier Do 19 Ural Bomber. Wever kom med fem sentrale punkter om luftstrategi og hva strategiske bombefly kunne brukes til:

1. Ødelegge fiendens luftforsvar ved bombing av dens baser og flyfabrikker, og slå fiendtlige luftstyrker som angriper tyske mål.
2. Hindre flytting av store fiendtlige bakkestyrker til avgjørende områder ved ødeleggelse av jernbaner og veier, spesielt broer og tunneler som er uunnværlig for bevegelse og transport av styrker.
3. Støtte operasjonene til arméens enheter uavhengig av av jernbane, men f.eks. ved hjelp av pansrede og motoriserte styrker. Dette vil skje ved å hindre fiendens fremrykning og delta direkte i bakkeoperasjoner.
4. Støtte sjømilitære operasjoner ved å angripe marinebaser, beskytte Tysklands marinebaser og delta direkte i sjøslag.
5. Svekke fiendens hær ved å stoppe produksjonen i våpenfabrikkene.[1]

Men etter hans død foretrakk andre strateger, som Ernst Udet og Hans Jeschonnek, mindre fly siden de ikke krevde så mye materiale og arbeidskraft. De var tilhengere av stupbomberen (Junkers Ju 87) og doktrinen om nærstøtte og ødeleggelse av motstanderens luftstyrker på slagmarken i stedet for å angripe fiendens industri. Som et resultat av dette ble raske bombefly av middels størrelse som Heinkel He 111, Dornier Do 17 og Junkers Ju 88 utviklet, med stor suksess i begynnelsen.

Den 6. juni 1936 fløy Wever fra Berlin til Dresden for å holde en forelesning ved Luftkriegsakademie foran en forsamling av Luftwaffe-kadetter. Da han fikk nyheten om bortgangen til en tysk krigshelt fra første verdenskrig, dro han straks av sted til Berlin. På sin returreise hadde flyet han satt i, en Heinkel He 70 Blitz, ikke blitt tilstrekkelig undersøkt i forkant av reisen, og balanserorets lås for vindkast hadde ikke blitt fjernet. Flyet var i luften da vingen dyppet, og stoppet opp før det falt rett nedover i horisontalt spinn (tilsynelatende lik en loop på bakken, men i lav høyde i stedet). Flyet traff bakken med et smell og eksploderte øyeblikkelig før det gikk i flammer. Krasjet drepte både Wever og hans flytekniker.

Etter Wevers død ble en fløy tilhørende Luftwaffes bombeflyavdeling, Kampfgeschwader 4 General Wever, oppkalt etter ham. Hans sønn hadde også Walther Wever som navn, men han var en dyktig jagerpilot som ble drept i aksjon i april 1945.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Corum 1997, s. 138.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Corum, J.F. (1999). "Staerken und Schwaechen der Luftwaffe" in Mueller, R. & Volkmann, H.E. (Ed.) Die Wehrmacht: Mythos und Realitaet. Muenchen: Oldenbourg Verlag.
  • Corum, J.F. (1997). The Luftwaffe; Creating the Operational Air War 1918-1940. University Press of Kansas. ISBN 0-7006-0836-2
  • Griehl, Manfred & Dressel, Joachim. (1994) Bombers of the Luftwaffe. DAG Publications. ISBN 1-85409-140-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]