Wai pi-ku
Wai pi-ku som lokalt også het wai-p`i-ku som i ordrette oversettelse betyr «krumbøyde hekk» var en meget unik skipstype fra den øverste Wujiang elven, en bielv av den store Yangtze floden inn i provinsen Guizhou i sørvestlige midte Kina.
Wu jiang[rediger | rediger kilde]
Dette elvesystemet hadde vært meget krevende å ferde med båt på med voldsomme strøm som kom av de mange mindre vannstrømmer som sluttet mot elven i et kupert terreng. De mange stryker både på elven og biflodene gjorde det vanskelige å navigere seg fram på en vanlig båt. De kinesiske elvefartøyene med flatt bunn som de velkjente djunker greide seg ikke godt i slike forholder med sterk strøm og mange mindre stryker. En av de viktigste innenlandske handelssentrene i Kina ved navn «Fowchow» lå litt lenger vekk langs den store floden, og handelsfolk ønsket å få brakt deres gods inkludert salt fra Guizhou-provinsen til havnebyen på lette tilgjengelige kommunikasjoner. Et komplisert system for godstransport nedover Wu jiang-elven hadde derfor oppstått, delt i fem faser fra øverst til nederst mot munningen mot Chiang Jiang-floden. Den lengste fasen på rundt 320 kilometer var med den unike skipstypen med krumbøyde hekk.
Wai pi-ku[rediger | rediger kilde]
Skipene av denne type tilhørte fellesfamilien djunken med den samme oppbygning med flatt bunn og tverrspeiler både for og akter, men til forskjell fra de fleste djunker hadde den en meget spesiell hekk som var krummet oppover på den ene siden, gjerne i babord. På de krevende strykene og i en elv med sterk strøm var det ikke behov for seil, men vanlige styreårer var utilstrekkelig.
Hekken fungerte nemlig som støtte for en enorm styreåre på opptil 50 engelsk fot i lengde helt fram til styreren som står på en plattform midtskips over lasterommet som hadde tak. En styreåre ble også tatt i bruk på styrbord side for assistanse til roreren på plattformen. Dette uvanlige arrangementet er ikke så enestående, liknende hadde også vært sett i andre land som Portugal med enorme styreårer fra høyt opp på et elvefartøy. De kinesiske båtmennene klarte å manøvrere deres båtene over strykene på elven ved bruk av de to styreårene. På vei oppstrøms måtte djunkene trekkes av dyr eller menneskemengder.
Båtmenn og skipsbyggerne refert til denne båttypen som «hou-pan-ch`aun», som betyr tykke plankerbåter for å skille disse fra den andre lokale båttypen kalt «huang-shan». Betegnelsen antydet sterk konstruksjon som tålte betydelig mye i de krevende omgivelsene med mye stein i Wu Jiang-elven. Navnet «hou-pan» kan også betyr «vente for selskap» med tanke på at båtmennene alltid reiste i konvoier som alltid styres av los i ét stykke.
Den typiske størrelsen på denne djunken er på mellom 50 og 70 engelsk fot, men det finnes større eksempler opptil 90 engelsk fot i lengde, samt en bredde på 8 til 10 engelsk fot og meget lite dypgang uten ror.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Chinese Junks and other native craft, Ivon A. Donnelly, 1924, reprinted 2008, ISBN 978-988-17621-3-9