Wagers angrep

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Samuel Scott: Action off Cartagena

Wagers angrep var et sjøslag den 8. juni 1708 mellom en britisk skvadron under Charles Wager og den spanske sølvflåten, som en del av den spanske arvefølgekrigen.

Opptakt[rediger | rediger kilde]

Våren 1708 var Charles Wager på et tokt i Karibia med en skvadron på fire skip:

  • «Expedition» (70) , kaptein Henry Long
  • «Kingston» (60), kaptein Simon (Timothy) Bridges
  • «Portland» (50), kaptein Edward Windsor
  • «Vulture» (8), brannskip under kommandant Caesar Brooks

I april tok skvadronen forsyninger på den lille øyen Pequeña Barú , i dag Isla Aler Rosario, bare 50 KM fra Cartagena. Fra her ble spanjolene klar over at de var i nærheten og den guvernøren i Cartagena sendte advarsel til den spanske flåten, som lå ankret i Portobelo.

Likevel valgte kommandanten for sølvflåten, José Fernández de Santillán, å seile ut fra Portobelo til Cartagena den 28. mai. Han kunne ikke vente særlig lenger, fordi orkansesong var på vei, og resten av flåten, forlikte eskorten deres under Jean Du Casse, ventet i Havanna, og trugen med å reise videre uten ham.

Den spanske flåten besto av fjorten handelsskip, en lett armert losjiskip og tre eskorterende krigssip:

  • «San José» (64) (Capitan Santillán)
  • «San Joaquín» (64) (Capitan Villanueva)
  • «Santa Cruz» (44) (Capitan dere la Rosa)

Gull og sølv var lastete ombord på de tre største fartøyene. «San José» hadde 7 til 11 millioner peso ombord og «San Joaquin» 5 millioner. «Santa Cruz» hadde resten, bare en brøkdel av det de to andre skipene hadde.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Den spanske flåten nådde Isla de Baru kvelden den 7. juni og ankret opp der. Dagen etter var den lite vind, men rundt kl. 1500 oppdaget de at skvadronen til Wager nærmet seg. Spanjolene satte opp en forsvarstilling, men engelskmennene visste at de måtte angripe de største skipene, fordi de hadde mest penger ombord.

«Kingston» gikk til åtak på «San Joaquin» rundt 1700, som etter to timars kamp, kom seg unna i mørket ved hjelp av «Concepción».

«Expedition» gikk til åtak på «San José» og gikk mot skipet for å borde det. Rundt 1900, etter en og en halv time med hard kamp og bare 60 meter mellom de to skipet, eksploderte brått «San José» og sokk raskt. Lasten og nesten hele mannskapet forsvant med skipet. Det var bare 11 overlevende av et mannskap på 600.

Nå var det mørkt, men det var fullmåne og Wager klarte å finne «Santa Cruz» rundt 0200. Etter en kort kamp, som etterlater 14 engelskmenn og 90 spanjoler døde, ble «Santa Cruz» ble kapret, men hadde nesten ingenting av skatten ombord. Bare 13 kister med spansk dollar og 14 sølvbarrer.

Ved daggry oppdaget engelskmennene «San Joaquin» og Wager gav ordre til «Kingston» og «Portland» om å kapre skipet. Etter noen salver klarte derimot «San Joaquin» å komme seg unna mot havnen i Cartagena. Engelskmennene turte ikke følge etter og møter kanonene ved fortene i Cartagena.

Resten av den spanske flåten kom seg også trygt frem til Cartagena, utenom «Concepción», som trengt opp i et hjørne av engelskmennene og strande seg selv på Baru Island der mannskapet satte skipet i brann.

Konklusjon[rediger | rediger kilde]

Engelskmennene hadde eliminert tre spanske skip og hindret gull- og sølvlasten å krysse havet og slik støtte den fransk-spanske krigen økonomisk. Men Charles Wager var skuffet over byttet, som gjorde ham til en rik mann, men som kunne ha vært mange ganger større om de hadde fått kapret –San Joaquin. Kapteinene Bridge og Windsor ble kastet ut av marinen på grunn av dette.

I dag[rediger | rediger kilde]

Skatten fra San José ligger fremdeles på bunn av havet. Det er estimert til en verdi i dag på mellom $150 og $450 millioner amerikanske dollar. «San José» blir kalt «den hellige gralen av skipsvrak» og blir aktive leitene etter av skattejegere i dag. En gruppe investorer kalte Sea Search Armada hevder å ha funne skipet utenfor kysten av Colombia, men den colombianske regjeringen har ikke klart å bekrefte dette. En stor rettslig strid om rettene til skatten ble løst i juli 2007 da colombiansk høyesterett konkluderte med at skatten skulle deles likt mellom de colombianske myndighetene og utforskarene. Andre hevder å ha funne vraket andre steder, så den virkelige plasseringen er fremdeles et mysterium.