Vøringplatået
Vøringplatået, eller Vøringbassenget, er et undersjøisk platå utenfor kysten av Nordland.
Platået ligger som en relativ flat hylle vest for Egga (kontinentalskråningen), og dybden varierer mellom 1200 og 1500 m. Utenfor platået ligger de dype delene av Norskehavet med en dybde på 3000–4000 m; i nordvest Lofotenbassenget, og i sørvest Norskebassenget.
Platået deles i en vestlig og en østlig del av en bratt kant, Vøringskrenten (engelsk Vøring Escarpment). Denne kanten er en grense mellom kontinental og oseanisk jordskorpe. Den østlige delen består av tykke sedimentære lag fra trias, jura og kritt, mens den vestlige delen består av basalt og gabbro fra eocen. Bergartene i den vestlige delen ble dannet i forbindelse med kraftig vulkansk aktivitet under åpningen av Atlanterhavet. Her er det funnet en svært stor caldera med en størrelse på 40 × 50 km.
Det ser ikke ut til å gått store ras i området etter siste istid. Dette er i motsetning til situasjonen sør og nord for Vøringplatået, som ble berørt av henholdsvis Storeggaraset og Trænadjupraset.
En del av den ytre grenen av den varme Atlanterhavsstrømmen blir avbøyd på grunn av Vøringplatået, og får retning mot Jan Mayen.
Det ble lett etter olje i området på 1990-tallet, men det ble gjort få funn. Gassfeltet Nykhøgda, senere kalt Luva, ble oppdaget i 1997, men ble den gang ikke vurdert til å være økonomisk drivverdig. I januar 2013 bestemte Statoil seg for å bygge ut det store Aasta Hansteen-feltet på Vøringplatået.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Statoil vil bygge ut på Vøringplatået». Kyst og Fjord. 8. januar 2013. Besøkt 16. februar 2013.
- Geir Ottersen og Jo Anders Auran (redaktører) (2007). «Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse». Fisken og havet (6): 1–40. ISSN 0071-5638.[død lenke]
- Siv Tanja Moe (november 2006). Den klimatiske og oseanografiske utviklingen over Vøringplatået i perioden Preboreal til Midt-Holosen (Cand. scient. oppgave). Universitetet i Bergen. – [1]