Hopp til innhold

Vozje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vozje
Воже
LandRussland
FøderasjonssubjektVologda oblast
Areal 416 km²[1]
Høyde 120 moh.
Lengde 64 km
Bredde 16 km
Dybde4,5 m (maks)[2]
Nedbørfelt 6 260 km²[1]
VassdragOnega
TilløpModlona, Vozjega, Pustaja, Vondonga, Jeloma
UtløpSvid
Posisjon
Kart
Vozje
60°35′22″N 39°05′33″Ø

Vozje (russisk: Воже) er en innsjø nord i Vologda oblast i Russland, med et areal på 422 km². Grensen til Arkhangelsk oblast går langs nordbredden av innsjøen.

Innsjøen har en avlang form, med en lengde nord-sør på 64 kilometer, og en bredde fra 7 til 16 kilometer. Tross sin betydelige størrelse er sjøen grunn, med en gjennomsnittsdybde på mellom en og to meter, og en maksimal dybde på fem meter. Innsjøen har utløp mot nord gjennom elva Svid, som munner ut i innsjøen Latsja, hvor elva Onega har sitt utløp fra.

Innsjøen har et nedbørfelt6 260 km². Rundt 20 elver munner ut i innsjøen, hvorav de største er:

  • Modlona (russisk: Модлона) – innsjøens største tilløp, med 38 % av samlet tilsig. Munner ut i Vozje fra sør.
  • Vozjega (russisk: Вожега) – Munner ut i Vozje fra øst, og utgjør 34 % av innsjøens tilløp.
  • Pustaja (russisk: Пустая) – Munner ut i innsjøens nordøstre del.
  • Vondonga (russisk: Вондонга) – Munner ut i sør.
  • Jeloma (russisk: Елома) – Munner ut i den tilstøtende innsjøen Jelomskoje, som ligger vest for Vozje og er forbundet med denne gjennom et kort sund.

Breddene av Vozje er flate og svært myrlendte, og er dekket av siv rundt nesten hele omkretsen av sjøen. Korte seksjoner med sand- og steinbredder finnes bare i vest. Det ligger flere landsbyer rundt sjøen, men ingen større bebodde områder. Midt ute i sjøen ligger øya Spasskij, med ruiner av et kloster fra 1600-tallet. Innsjøen er rik på fisk, og det drives fiske etter blant annet abbor, vederbuk, gjedde, mort og brasme.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Озеро Воже (Чарондское)». Russlands statlige vannregister (på russisk). Besøkt 1. september 2015. 
  2. ^ «Воже». Store sovjetiske encyklopedi. Besøkt 1. september 2015.