Volodymyr Sternjuk
| Volodymyr Sternjuk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. feb. 1907 Pustomyty | ||
| Død | 29. sep. 1997 (90 år) Lviv | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1931–), forkynner, katolsk biskop (1964–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lviv Academic Gymnasium | ||
| Nasjonalitet | Ukraina Polen | ||
| Gravlagt | Saint George's Cathedral[1] | ||
Volodymyr Sternjuk CSsR (født 12. februar 1907 i Pustomyty i Galizien und Lodomerien i Østerrike-Ungarn; død 29. september 1997 i Lviv i Ukraina) var en ukrainsk ordensgeistlig og undergrunnsbiskop, og fra 1972 til 1991 den utpekte og faktiske leder i Ukraina av sin kirke som var undertrykket av det sovjetiske regime. Hs notmalisering var mulig nør hjelpebiskop i den ukrainske gresk-katolske kirke, samt titulærerkebiskop av Marcianopolis.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest, redemptorist[rediger | rediger kilde]
Volodymyr Sternjuk, som kom fra en prestefamilie[2] (den ukrainsk-katolske kirker tillater gifte menn å bli prester) fullførte sine teologiske studier først i Lviv og deretter ved Det katolske universitetet i Leuven i Belgia.[3] Etter å ha fullført teologiske studier bestemte han seg for å gå inn i redemptoristordenen og ble presteviet for ordenen den 21. september 1931,[4] i en alder av nesten tjuefem år.
Under Andre verdenskrig virket han i menigheter i områdene rundt de sovjetiskokkuperte og så tyskokkuperte, så igjen sovjetiskokkuperte byene Ternopil og Stanislaviv.[5]
Sternjuk opplevde den sovjetiske forfølgelsen av den ukrainske gresk-katolske kirke etter Andre verdenskrig. Som observerte fra et gjemmmested på korloftet.[4][6] i St. Georgskatedralen i Lviv da hans kirke ble opphevet («likvidert») på Stalins befaling.
Deretter ble han dømt til fem års fengsel av de kommunistiske herskerne i Sovjetunionen i 1947 og ført til en sovjetisk arbeidsleir ved Arkhangelsk der han ble satt til skogsarbeid.[4] I leiren fortsdatte han å virke som prest så langt det rakk, og klarte av og til å feire den guddommelige liturgi med noen få brødsmuler og vindråper.[3]
Han vendte deretter tilbake til Lviv og fortsatte i hemmelighet sine pastorale aktiviteter som gresk-katolsk prest i undergrunnskirken. Han gav religionsundervisning, leste messer, hørte skriftemål, på ledig tid fra sitt borgerlige yrke, i sitt rom eller i skogen.[3] Sternjuk arbeidet av yrke som regnskapsfører, ambulansemedisiner, vaktmester og også som vekter.
Biskop i den undertrykte kirke (hemmelig biskop)[rediger | rediger kilde]
Han ble ordinert til biskop den 19. juli 1964 av biskop Vasyl Velytskovskyj. Mellom 1972 og 1991 opplevde den ukrainske gresk-katolske kirke en fornyet systematisk forfølgelse, spesielt under det sovjetiske kommunistiske partis partileder Leonid Iljitsj Bresjnev. I løpet av denne tiden ble Sternjuk betrodd den pastorale ledelse av den ukrainske gresk-katolske kirke som en kirkelig stedfortreder, som representerte Myroslav Ivan Ljubatsjivskyj, som bodde i Roma. Storerkebiskop Lubaysjivskkyj kunne vende tilbake først i 1992.
Fra 1964 til 1990 hadde hemmelig biskop Volodymyr Sternjuk bodd på et enkeltrom over en fargehandel. Han var ofte stilt under tett overvåkning og utsatt for husransakelser; dovjetisk politi konfiskerte hans bøker, rosenkrans og messekalk. Han skrev liturgiske sanger og teologiske tekster, og ordinerte fem til seks prester i året.[2][3] Den 19. august 1990 var det ham forunt som gresk-katolsk å feire den første guddommelige liturgi i St. Georgs-katedralen siden sovjeterne hadde avskaffet den ukrainske gresk-katolske kirke.[6]
Hjelpebiskop i Lviv, erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Den 16. januar 1991, i en alder av nesten åttifire år, ble Volodymyr Sternjuk utnevnt til hjelpebiskop i Lviv og titulærerkebiskop av Marcianopolis av pave Johannes Paul II.
I 1996 ble Sternjuk fritatt fra sine bispedømmelederoppgaver på grunn av sin alder.
Død[rediger | rediger kilde]
Den 29. september 1997 døde biskop Volodymyr Sternjuk i Lviv i en alder av nitti år. Begravelsesprosesjonen gjennom det sentrale Lviv tiltrakk seg titusener av mennesker.[4][5]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop Mykhajlo Rohoza (1540-1599) *bispeviet 1589 av (den ortodokse) patriark Jeremias II av Konstantinopel
- Erkebiskop Hipacy (Ipatij) Pociej (Potij) (1541-1613) *1593
- Erkebiskop Josyf Veliamyn Rutski (1574-1637) *1613
- Erkebiskop Anastazy Antoni Seljava (Sielawa) (1583-1655) *1624
- Erkebiskop Gabriel (Havrylo) Kolenda (1606-1674) *1652
- Erkebiskop Kyprian Żochowski (Zhokhovskyj) (1635-1693) *1671
- Erkebiskop Lew Ślubičz Załęnski (1648-1708) *1678
- Erkebiskop Jurij Havryjil (Jerzy) Vynnyc’kyj (Winnicki) (1660-1713) *1700
- Erkebiskop Lev (Luka) Kiszka (Kyška) (1663-1728) *1711
- Erkebiskop György (Hennadiy) Bizánczy (Bizantsiy) (1657-1733) *1716
- Erkebiskop Ioan Inocențiu Klein (Micu) (1692-1768) *1730
- Biskop Mihály Emánuel Olsavszky (1697-1767) *1743
- Biskop Vasilije Božičković (Bosicskovich), (1719-1785) *1759
- Biskop Grigore Maior (1714-1785) *1773
- Biskop Ioan (Janos) Bob (Babb) (1739-1830) *1784
- Biskop Samuel Vulcan (1760-1839) *1807
- Biskop Ioan Lemeni (1780-1861) *1833
- Erkebiskop Spyrydon Lytvynovyč (Litwinowicz) (1810-1869) *1857
- Erkebiskop Josyf Sembratowicz (Sembratovyc) (1821-1900) *1865
- Erkebiskop Sylwester Sembratowicz (Sembratovyc) (1836-1898) *1879
- Erkebiskop Julian Kuiłovskyi (1826-1900) *1890
- Erkebiskop Andrij Aleksander Šeptycki (Sheptyskyi) (1865-1944) *1899
- Kardinal Josyf Slipyj (1892-1984) *1939
- Biskop Vasyl Velytskovskyj (1903-1973) *1963
- Erkebiskop Volodymyr Sternjuk (1907-1997) *1964[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bishop Volodymyr Sterniuk. Biography from the Institute of Church History at the Ukrainian Catholic University.
- ^ a b c d Desmond O'Grady. The Turned Card: Christianity Before and after the Wall. Gracewing, 1995. p42
- ^ a b c d Church Leaders. At the website of the Ukrainian Greek Catholic Church.
- ^ a b Roman Woronowycz. Thousands mourn at funeral of Archbishop Volodymyr Sterniuk. The Ukrainian Weekly.
- ^ a b Archbishop Volodymyr Sterniuk dead at 90, was a leader of underground Ukrainian Church. The Ukrainian Weekly. Information provided by the press service of the Patriarchal Curia.
- ^ www.catholic-hierarchy.org sterniuk.html, lest 21. mars 2024