Vladimir Sorokin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vladimir Sorokin
Vladimir sorokin 20060313.jpg
Født7. august 1955[1][2][3] (64 år)
Bykovo, Moscow Oblast
Utdannet ved Grubkin-universitetet for olje og gass
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Dramatiker, skribent, manusforfatter, librettist[4], science fiction-forfatter, kunstmaler
Nasjonalitet Sovjetunionen, Russland
Medlem av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung, Russian PEN Center (–2017)
Utmerkelser
6 oppføringer
Andrej Belyj-prisen (2001), Q4377036 (2010), Q16679168 (2010)[5], Q16679168 (2017)[6], Q1651854 (1996), Q25387731 (2015)

Vladimir Georgievitsj Sorokin (russisk: Владимир Георгиевич Сорокин, født 7. oktober 1955 i landsbyen Bykovo utenfor Moskva) er en russisk forfatter og manusforfatter. I sovjetperioden kunne han ikke publiseres i hjemlandet og han debuterte derfor i Paris i 1985. Etter Sovjetunionens sammenbrudd har han oppnådd status som en av Russlands mest omdiskuterte forfattere.

Sorokins liv[rediger | rediger kilde]

Sorokin utdannet seg til ingeniør ved Moskvas olje- og gassinstitutt (1977). På 1970-tallet var han en del av det avantgardistiske konseptualistmiljøet i Moskva og befattet seg særlig med grafikk og bokdesign. Mot slutten av tiåret fattet han interesse for litteratur, men hans postmodernistiske tekster kunne ikke publiseres i Sovjetunionen. Den litterære debuten kom med Køen i Paris i 1985. I de påfølgende årene ble flere av hans bøker publisert i Frankrike og Tyskland, men først i 1992 kom hans første bok i Russland, en novellesamling med tittelen Den første dugnaden. Utover 1990-tallet ga han ut de titlene som hadde kommet i utlandet tidligere, men i 1999 kom den nyskrevne romanen Blått fett. Boka vakte stor oppsikt, blant annet på grunn av en sexscene som involverte Nikita Khrusjtsjov og Adolf Hitler, og i 2002 ble han anmeldt for å spre pornografi. Sammen med en opptreden på et russisk reality-show i 2001 bidro denne skandalen til hans berømmelse utover det litterære miljøet i Russland. Sorokin var blitt en “enfant terrible” i russisk litteratur og kultur.

Sorokin har også gjort seg bemerket som manusforfatter for flere russiske filmer, blant annet filmen 4, som ble regissert av Ilja Khrzjanovskij.

Sorokins forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Sorokins tekster er sterkt preget av hans bakgrunn blant Moskva-konseptualistene. I litterær forstand innebærer det et fokus på språklige klisjeer og stereotyper som løsrives fra sin opprinnelige kontekst og avsløres som tomme og meningsløse. For Sorokin utgjør både sovjetlitteraturen og den klassiske russiske litteraturen materiale for denne språklige dekonstruksjonen. Hans litterære kvalitet ligger i evnen til å gjenskape språket, enten det er muntlige dialoger han har observert på gata, eller stilen til berømte russiske forfattere som Tolstoj eller Dostojevskij. Dette fokuset på språket har vært helt sentralt i hans forfatterskap, når han beskyldes for å skrive pornografi svarer han gjerne at det kun er snakk om “bokstaver på et papir”.[7]

Etter 2005, og særlig med utgivelsen En opritsjniks dag (2006), ble Sorokins forfatterskap mer politisk. Denne romanen kan sammen med oppfølgeren Sukkerkreml fra 2008 leses som en kritikk av Putins Russland.

Utvalgte verk[rediger | rediger kilde]

  • Køen (Очередь, 1985, roman, i Russland, 2000) Norsk oversettelse 2009 ved Hege Susanne Bergan.
  • Normen (Норма, 1994, roman)
  • Roman (Роман, 1995, roman)
  • Marinas trettiende kjærlighet (Тридцатая любовь Марины, 1995, roman)
  • Dostoevsky-trip (Dostoevsky-trip, 1997, roman)
  • Blått fett (Голубое сало, 1999, roman)
  • Is (Лед, 2002, roman)
  • Bros vei (Путь Бро, 2004, roman)
  • 23.000 (23.000, 2005, roman)
  • En opritsjniks dag (День опричника, 2006, roman) Norsk oversettelse 2010 ved Hege Susanne Bergan.
  • Sukkerkreml (Сахарный Кремль, 2008, roman)
  • Snøstormen (Метель, 2010, roman)

Om Sorokin på norsk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Vladimir Georgievich Sorokin, biography/Vladimir-Georgievich-Sorokin
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ Internet Speculative Fiction Database, 9. okt. 2017, Владимир Сорокин, 237559
  4. ^ http://www.srkn.ru/texts/rozental.shtml
  5. ^ http://www.prokhorovfund.ru/projects/own/108/425/, 22. jan. 2019
  6. ^ http://www.prokhorovfund.ru/projects/own/108/4016/, 22. jan. 2019
  7. ^ Ingunn Lunde, 2009, "Køen som språkrom", i Sorokin, Vladimir, Køen, oversatt av Hege Susanne Bergan, Oslo: Flamme forlag.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]