Vladimir Baranov-Rossiné
| Vladimir Baranov-Rossiné | |||
|---|---|---|---|
 Selvportrett, c. 1910, Paris, musée national d'Art moderne. | |||
| Født | 1. jan. 1888[1][2][3][4] Velyka Lepetykha | ||
| Død | januar 1944[5][1][6][7] Auschwitz | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger | ||
| Utdannet ved | Odessa kunstakademi Høyere Kunstskole | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
Vladimir Baranov-Rossiné (ukrainsk: Володимир Давидович Баранов-Россіне; født den 1. januar 1888 i Kherson i Ukraina, død i 1944 i Auschwitz) var en ukrainsk og russisk maler, avantgardekunstner og oppfinner.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Valdimir Baranov-Rossiné ble født i inn en jødisk familie i Kherson i det sydlige Ukraina i Tsarrussland. Etter studier i Odessa (1903-1908) og St. Petersburg (1908-1909) deltok han på avantgardeutstillinger i Moskva, St. Petersburg og Kiev.
Virke i Paris og rundt om i Europa
[rediger | rediger kilde]I 1910 flyttet han til Paris, hvor han under navnet Daniel Rossiné utstilte jevnlig ved Salon des Indépendants med malerier influert av kubisme, futurisme og morfisme. Han eksperimenterte samtidig med skulptur og en av disse ble ved en utstilling i 1914 latterliggjort og vakte sånn bestyrtelse at han senere kastet den i Seinen.[8]
I 1915–17 oppholdt han seg i Skandinavia, hvor han i Kristiania og i Stockholm i 1916 ga optofoniske konserter.[9] Oppfinnelsen var hans egen og besto av et piano hvis tangenter oversatte musikk til farvede disker som ble prosisjert på en skjerm.[8]
I årene 1917–25 virket han igjen i hjemlandet. I 1922 var han lærer ved VChUTEMAS (russisk: Вхутемас) i Odessa.
Han returnerte til Paris i 1925 med kone og barn. Her grunnla han i 1927 det første optofoniske akademiet og arbeidet videre med audiovisuelle elementer. Utover det kunstneriske virke, arbeidet han også med forskjellige oppfinnelser, som fikk anerkjennelse i samtiden. Hans kunstneriske skapende ble presentert på Bojsjojteateret i Moskva og i Paris av Jean Arp. Han laget skulpturer og stilte ut på verdensutstillingen i 1937, og i 1939 på utstillingen Réalités nouvelles.
Han ble arrestert av Gestapo i 1943 og deportert til Auschwitz i januar 1944. Der ble han tatt livet av på ukjent tidspunkt.
Samlinger
[rediger | rediger kilde]Vladimir Baranov-Rossiné arbeider kan i dag ses på New York Museum of Modern Art, Centre Georges-Pompidou i Paris, Tretjakovgalleriet i Moskva, Museum Ludwig i Köln, Hirshhorn Museum i Washington DC, Lehmbruck Museum i Duisburg, samt i flere private samlinger.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Vladimir Davidovich Baranoff-Rossiné», Benezit-ID B00011316[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunstarkivet, abART person-ID 17823, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Delarge, oppført som Daniel Vladimir ( Leonide Davydovitch Baranov, dit ) BARANOFF-ROSSINÉ, Delarge-ID 10287_artiste_BARANOFF-ROSSINE_Daniel_Vladjimir[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 4263, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 132863782, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Open Library, «Vladimir Baranov-Rossine», Open Library-ID OL5014232A[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sapere Encyclopedia, oppført som Vladimir Baranoff-Rossinè, De Agostini ID Baranoff-Rossinè,+Vladimir[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Margit Rowell. «Vladimir Baranov-Rossiné». Museo Thyssen-Bornemisza. Besøkt 14. mai 2017.
- ^ «Wladimir Baranoff-Rossine (Vladimir Baranov-Rossiné)». baranoff-rossine.com. Arkivert fra originalen 27. mars 2022. Besøkt 14. mai 2017.
- ^ Yevgeniy Demenok (9. februar 2017). «Making Modernism: On Odessa’s Most Pristine Parisian, Vladimir Baranov-Rossine». odessareview.com. Besøkt 14. mai 2017.