Visuell astronomi
Visuell astronomi eller optisk astronomi er den eldste formen for astronomi, og behandler observasjoner og analyser av synlig lys.[1] Den omfatter et bredt spekter av observasjoner via teleskop som er følsomme i området for synlig lys (optiske teleskoper). Det inkluderer bildebehandling, der et bilde av noe slag er laget av objektet, fotometri, hvor mengden av lys som kommer fra et objekt blir målt, spektroskopi, der fordelingen i lyset med hensyn til bølgelengden blir målt, og polarimetri der polariseringstilstanden til lyset blir målt.
Optiske bilder ble opprinnelig tegnet for hand. På slutten av 1800-tallet begynte man etterhvert i stedet å anvende fotografisk utstyr etterhvert som teknologien ble utviklet. Moderne bilder tas ved hjelp av digitale sensorer, spesielt av typen CCD. Selv om synlig lys har bølgelengder mellom 4 000 og 7 000 Å (mellom 400 og 700 nm), kan utstyr for optisk lys også benyttes til observasjon for enkelte ekstreme bølgelengder av ultrafiolett og infrarødt lys.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Moore, Sir P., red. (1997). Philip's Atlas of the Universe. George Philis Limited. ISBN 0-540-07465-9.
