Ångstrøm
| Ångstrøm | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Anders Jonas Ångström | |||||
| Generell informasjon | |||||
| Navn | Ångström | ||||
| Enhet av | lengde | ||||
| Enhetssymbol | Å | ||||
| Oppkalt etter | Anders Jonas Ångström | ||||
| Enhetskonvertering | |||||
| 1 ångström i … | … er det samme som … | ||||
| meters | 10−10 m | ||||
| centimeter | 10−8 cm | ||||
| mikrometer | 10−4 um | ||||
| nanometer | 0,1 nm | ||||
| picometer | 100 pm | ||||
En ångstrøm er en enhet for måling av avstand lik 10−10 meter eller 0,1 nanometer[1][2]. Symbolet for ångstrøm er Å. Enheten har navn etter den svenske fysikeren Anders Jonas Ångström, en av grunnleggerne av spektroskopien. Ångstrøm er ikke en SI-enhet.
Ångstrøm brukes ofte innenfor naturfagene og innenfor teknologi for å angi størrelsen på atomer, molekyler, og mikroskopiske strukturer. Radiusen til et atom er mellom 0,25 og 3 Å og dermed blir bruken av Ångstrøm ofte brukt innenfor disse fagene.
På tross av at bruken er frarådet er det flere fagfelt som fortsetter å bruke enheten. Enkelte hevder at enheten er en mer bekvem å bruke, ettersom den i størrelse er nær objektene som måles, for eksempel atomer og molekyler, partikler av interstellart støv, optiske bølgelengder, med mer.
Av historiske årsaker foretrekker astronomer å bruke ångstrøm når de arbeider med spektre av synlig lys.
Unicode inkluderer et tegn for ångstrøm i posisjonen U+212B («Å»). Likefullt sier standarden at den anbefalte representasjonen er U+00C5. Det er, med andre ord, bedre å bruke «latin capital letter with ring above» («Å»), som er en vanlig norsk Å, enn spesialtegnet U+212B («Å»).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Cambridge English pronouncing dictionary. (18th ed. utg.). Cambridge: Cambridge University Press. 2011. ISBN 9780521152556. OCLC 733228594.
- ^ Suplee, Curt (2. juli 2009). «Special Publication 811». NIST (engelsk). Besøkt 25. oktober 2018.