Hopp til innhold

Virginia-klassen (ubåt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Virginia-klassen
USS «Virginia»
Karriere
LandUSA
SkipstypeAngrepsubåt
Oppkalt etterUSS «Virginia»
Bygget ved Electric Boat, Groton, Connecticut
Northrop Grumman Newport News, Newport News, Virginia
Operativ2004-
Kostnad2,8 milliarder dollar
Byggeperiode1999-
Skip planlagt30
Skip bygget9
Skip i tjeneste9
Tekniske data
Deplasement7 900 tonn (neddykket)
Lengde114,9 m
Bredde10,4 m
FramdriftS9G atomreaktor
Hastighet34 knop (neddykket)
Rekkeviddeubegrenset
Bestykning12 × VLS for kryssermissiler
Tomahawk kryssermissil
4 × 533 mm torpedorør
Mk 48 Mod 6 torpedoer
Mannskap134
For listen med alle skipsklassene med navnet Virginia, se her.

Virginia-klassen angrepsubåter er den nyeste ubåt-typen i den amerikanske marinen. Virginia-klassen ubåter ble utviklet av Electric Boat. Klassen ble vedtatt av Senatet og Representantenes hus i USA i 1996. Klassen var et svar på at USA ikke lengre trengte ubåt-klassene som ble utviklet under Den kalde krigen. Den forrige ubåt-klassen, Seawolf, var en superubåt og et resultat av strategiene utviklet under den kalde krigen. Etter Sovjetunionens fall, fikk USA et annet trusselbilde og andre behov for sin ubåtflåte.

Kravene til Virginia-klassen ubåter var at de skulle kunne gå inn på grunt vann, forsvinne og bli der opptil tre måneder. De skulle også kunne samle inn etterretning og ilandsette spesialstyrker. Ubåtene er spesiallaget for å ligge stille på havets bunn i ca. 3 måneder om gangen for å spionere på andre land. Man har også mulighet til å modifisere torpedomagasinet for å ta med 40 US Navy SEALs og utstyr.

Virginia-klassen ubåter

[rediger | rediger kilde]

Block III

[rediger | rediger kilde]

SSN-792–SSN-801 har ikke fått navn enda. Er forventet vedtatt i forsvarsbudsjettet for 2014.

SSN-802–SSN-804 har ikke fått navn enda. Disse båtene vil sannsynligvis ha en såkalt Virginia Payload Module (VPM). Dette vil gi ubåtene litt av kapasiteten til de fire ubåtene i Ohio-klassen som er ombygget med 154 kryssermissiler, og som vil bli tatt ut av tjeneste rundt 2019.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Stephen Saunders RN, red. (2004). Jane's Fighting Ships 2004-2005 (107 utg.). Jane’s Information Group Limited. s. 836. ISBN 0-7106-2623-1.