Viktorin Strigel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viktorin Strigel
Født26. des. 1524[1][2]Rediger på Wikidata
Kaufbeuren[3]
Død26. juni 1569[1][4][5][6]Rediger på Wikidata (44 år)
Heidelberg[7]
BeskjeftigelseTeolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Rektor ved Universitetet i Jena (1549–1550)
  • rektor ved Universitetet i Jena (1550–1551)
  • rektor ved Universitetet i Jena (1551–1552)
  • rektor ved Universitetet i Jena (1552–1553)
  • rektor ved Universitetet i Jena (1553–1554)
  • rektor ved Universitetet i Jena (1554–1555)
  • rektor ved Universitetet i Jena (1556–1557)
  • rektor ved Universitetet i Jena (1558–1559) Rediger på Wikidata
Utdannet vedAlbert-Ludwigs-Universität
Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg

Viktorin Strigel eller Victorinus Strigel (født 16. eller 26. desember 1524 i Kaufbeuren, død 26. juni 1569 i Heidelberg) var en filippistisk luthersk teolog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Epitome doctrinae de primo motu, Leipzig 1564

Victorinus Strigel var sønn av legen Ivo Strigel. Han studerte ved universitetet i Freiburg i oktober 1542 og fortsatte til universitetet i Wittenberg for å studere filosofi og teologi. Der ble han en disippel av Philipp Melanchthon i 1544, tok magistregraden, og begynte selv å undervise. På grunn av den schmalkaldiske krig flyktet han med Melanchthon til Magdeburg og dro så til universitetet i Erfurt, der han også underviste. Fra Erfurt ble han anbefalt til Jena, der han var med på å grunnlegge gymnasiets academicum og fra 20. mars foreleste i filosofi, historie og senere over Melanchthons Loci Communes.

Han forsatte spå sin akademiske karriere som professor og rektor ved universitetet i Jena. Han støttet fastleggelsen av universitetets konstitusjonen. Strigel underviste studenter i Jena i det forlatte dominikanerklosteret; dette var begynnelsen på det som skulle bli Collegium Jenense.

Med utnevnelsen av Matthias Flacius i 1557 gikk Strigel inn i den teologiske strid mellom gnesio-lutheranere og filippister, og tenderte mot en mer formidlende stillingtagen i pakt med Melanchthon. I 1559 ble han tatt i forvaring på grunn av sine teologiske synspunkter, og suspendert fra sine oppgaver. I 1562 flyttet han til universitetet i Leipzig for en lærepost der, og så dro han til Wittenberg, og så til sist til universitetet i Heidelberg i 1567, der han akseptert de reformerte nattverdslære.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Loci theologici 1581-84) Neustadt/Haardt
  • Epistolae . . . de negocio Eucharistico scriptae ad amicos (1584) Neustadt/Haardt
  • Epitome doctrinae de primo motu (1564) Leipzig

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, oppført som Victorinus Strigel, BNF-ID 12104981w[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ datos.bne.es, BNE-identifikator XX4959035, oppført som Victorinus Strigel[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ MAK, oppført som Victorinus Strigel, PLWABN-ID 9810556767705606[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Alvin, oppført som Victorin Strigel, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:15866[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Johann Jakob Günter and Johannes Günther, Lebenskizzen der Professoren der Universität Jena seit 1558- bis 1858. Jena: Friedrich Mancke Verlag, 1858.
  • Wolfgang Klose, Das Wittenberger Gelehrtenstammbuch: das Stammbuch von Abraham Ulrich (1549–1577) und David Ulrich (1580–1623). Halle: Mitteldt. Verlag, 1999, ISBN 3-932776-76-3
  • William R. Russell, (1996) "Viktorin Strigel" i The Oxford Encyclopedia of the Reformation vol 4, 119-20.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]