Viksdalsmaling

Sveipet øskje, ant. fra andre halvdel av 1800-tallet og dekorert med viksdalsmaling. Slike øskjer ble produsert i store mengder i Viksdalen i Sogn og Fjordane og solgt rundt i landet. Denne er innkommet til Norsk Folkemuseum fra Flesberg i Numedal. Diameter 40 cm.

Foto: Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum, NF.1921-1622

Gammel laup eller tine, en sveipet rund eske, med viksdalsmaling.

Viksdalsmaling er en egen stilart innen rosemaling, den hadde sin storhetstid fra slutten av 1700-tallet og frem til ca. 1920. Viksdalsmaling er mest benyttet til dekor på asker, tiner og lignende bruksgjenstander, den er i liten grad benyttet til veggdekor slik man kan finne i andre varianter av rosemaling.

Eilert Sundt forteller hvordan bøndene nederst i Viksdalen drev med tønneproduksjon. Lenger opp i dalen var det både mangel på egnede materialer og problemer med transport av slike gjenstander og her konsentrerte bygdehåndverkerne seg om produksjon av små øskjer, tiner og skrin. Sundt forteller også om hvordan viksdalinger kunne gjøre seg i stand til en bytur til Bergen for å selge produktene. I byen kunne de leie seg en bod som verksted. Der satte de sammen skrin og lokk og dekorerte dem med enkel maling. En slik bytur kunne ta 8-9 uker, og en dyktig kar kunne i ledige stunder lage 3-400 øskjer og tiner i året.

En gruppe innenfor viksdalsmaling er kjelstadmaling. Opphavsmannen til denne malingen var Kristen Kjelstad (1766–1844) fra gården Kjelstad øvre. Kristen hadde et nært samarbeid med sin bror, Øystein Kjelstad, som laget treproduktene. Kristen lærte også kunsten videre til mange av sine sambygdinger i Viksdalen, og på 1800-tallet var viksdalsmaling en av de viktigste inntektskildene for innbyggerne i Viksdalen. Eilert Sundt utpeker også kristen Kjelstad som den som begynte med masseproduksjon av øskjer og tiner i Viksdalen. Men det Kjelstad selv malte skiller seg klart fra det meste av den øvrige viksdalsmalingen, Han var en kunstner. Mønstrene hans er enkle, men dekorative. Han bruker en ornamentikk som er typisk for Vestlandet med symetrisk oppbygde rosetter, enkle rankeborder, palmetter og tungefriser. Mest kjent er han for ølbollene sine, og disse er gjerne datert fra ca. 1820 til ca. 1840.

Kjennetegn for Viksdalsmaling er sirlig utformede S-er eller flettede spiraler. Bunnfargen skal være rustrød, sort, koboltblå eller umalt (synlig trestruktur).

Det er i dag litt nisjeproduksjon av produkter med viksdalsmaling. Noen av de som holder dette i hevd er Eldalstunet, en familiebedrift i Eldalsdalen.

Litteratur

• Ellingsgard, Nils (1981): Norsk rosemåling. Oslo. ISBN 82-521-20024-5
• Brekke, Nils Georg (1984): "Bygdehandverk, husflid og heimeindustri". Artikkel i "Dugnad" 1984/4. Oslo.
• Kloster, Robert: (1941): «Ekspansjon i bygdekunsten. Noen iakttagelser fra Sunnfjord og Nordfjord.» Artikkel i Bergen museums årbok 1941, Antikvarisk rekke, nr. 3. Bergen.
• Sundt, Eilert 1867-1868): Om husfliden i Norge. Kristiania.

Eksterne lenker

• Eldalstunet – familiebedrift som bruker Viksdalsmaling
• Se Viksdalsmaling i DigitaltMuseum
• Se Øskje som antakelig er malt av Kristen Kjelstad i Digitaltmuseum

Autoritetsdata