Kristen Kjelstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kristen Kjelstad
Født1766[1]Rediger på Wikidata
Død1844[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseRosemaler Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Kristen Gunnarson Kjelstad (født 1766, død 1844) var en norsk rosemaler fra gården Kjelstad i Råheimsdalen, i bygden Viksdalen. Han er sammen med broren Ystein (født 1764), regnet som opphavsmannen til Viksdalsmaling,[2] en variant av rosemaling. Broren mottok blant annet en påskjønnelse fra Det Nyttige Selskab i Bergen for dette. Foruten å bruke malingen som tilleggsnæring selv, lærte Kristen også kunsten videre til mange sambygdinger, herunder søskenbarnet Elling Larsson Eldal (1759-1836). Begrepet «kjelstadhus» brukes om en visse smykkeskrin fra Jølster, dreid i flere etasjer.[3]

Kjelstad står også bak større kunstverk, som altertavlene i Haukedalen kirke i 1794 og Hestad kapell i 1805.[4]

Det Kjelstad selv malte skiller seg klart fra det meste av den øvrige Viksdalsmalingen, Han var en kunstner. Mønstrene hans er enkle, men dekorative. Han bruker en ornamentikk som er typisk for Vestlandet med symetrisk oppbygde rosetter, enkle rankeborder, palmetter og tungefriser. Mest kjent er han for ølbollene sine, og disse er gjerne datert fra ca. 1820 til ca. 1840.[5]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ellingsgard, Nils (1981): Norsk rosemåling. Oslo. ISBN 82-521-20024-5
  • Kloster, Robert: (1941): «Ekspansjon i bygdekunsten. Noen iakttagelser fra Sunnfjord og Nordfjord.» Artikkel i Bergen museums årbok 1941, Antikvarisk rekke, nr. 3. Bergen.
  • Sundt, Eilert 1867-1868): Om husfliden i Norge. Kristiania.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Kristen Gunnarson Kjelstad, Store norske leksikon-ID Kristen_Gunnarson_Kjelstad[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Sundt (1867-1868) s. 24.
  3. ^ Bjørg Oseid Kleivi, Beate Winther og Frits Solvang (1999). Rosemaling fra hele Norge. Cappelen.  [130 sider]
  4. ^ «Kristen Kjeldstad». NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon. 
  5. ^ Ellingsgard (1981) s. 206-207.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]