Hopp til innhold

Vi vandrer med freidig mot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vi vandrer med freidig mot er et dikt av Henrik Ibsen, skrevet i 1853 etter en utflukt til Ulriken i Bergen. Ibsen selv kalte diktet «Rejsesang».[1] Diktet er blitt tonesatt flere ganger, blant andre av J.U. Wehrli.

Sangtekst

[rediger | rediger kilde]

Vi vandrer med freidig mot, vårt sinn er lett og rapp vår fot
I høyden, oppad mot fjellet, i dypet, til fossevellet
/* la veien gå hvorhen den vil, vi vandrer frem med sang og spill. */


Her er vi i Guds natur! som bekken vill i fjellets ur
så stevner vi frem på ferden, ti åpen oss ligger verden
/* og derfor vi som fuglen glad vil juble høyt i sky vårt kvad. */


Vi er jo en lystig flokk, av mot og sanger har vi nok.
La storme kun ut på fjorden, la true med lyn og torden!
/* Vi fukter strupen, går vår gang og hilser fjell og fjord med sang. */

Innspillinger av J.U. Wehrlis melodi (i utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Henrik Ibsen vandret med frejdigt Mod i de bergenske fjell». www.bt.no. Bergens Tidende. 29. desember 2023. Besøkt 15. januar 2024. «Det vi imidlertid vet, er at Henrik Ibsen har vært på Ulrikens topp. (---) Den første dokumenterte turen til Ulrikstoppen fant sted 15. mai 1853, 1. pinsedag. | Deltakerne var en ungdommelig gjeng knyttet til miljøet rundt Det Norske Theater på Engen. En av dem var teaterinstruktør Henrik Ibsen, 25 år gammel. (---) Etter fjellturen satt han seg ned i sitt lønnkammer på teatret og forfattet noen linjer han kalte «Rejsesang» til en sveitsisk folkemelodi.» 
  2. ^ Se plateetiketten