Hopp til innhold

Veuglaire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En Veuglaire fra det 14. århundre, sammensatt av et kruttkammer og et rør

Veuglaire (fra Tysk Vogler og Vogelfänger, og Flamsk Vogheler, etter en våpensmed ved navn Vögler)[1] var en kanon i smijern,[2] og en del av Frankrikes artilleri i middelalderen. Den ble brukt til beleiringsvåpen og under feltslag. Kaliberet varierte fra 2,5 til 25 cm, og lengde på løpet mellom 0,9 og 3m. Veuglaire var ikke bare ment til bruk på en ribaudequin ved siden av andre løp, men også på en hjullavett for kun et løp om gangen. En veuglaire har et stort, tungt jernløp, omkranset av en jernring, med samme utseende som den mye større bombard som var montert på en massiv trebjelke kalt stokklade og kunne forsynes med hjul som en hjullavett.

Kruttkammeret i en Veuglaire, kaliber 130mm, lengde 1.07m, smijern, tidlig 15. århundre, La Fère. Musée de l'Armée, Paris

En Veuglaire var opp til 3 meter lang, veide mellom 150 kg og flere tonn, og kan sammenlignes med Crapaudins eller Crapaudaux, som var kortere (1,2–2,4 meter) og lettere enn en Veuglaire.[3] Veuglaires var vanligvis bakladet og brukte derfor et separat kruttkammer (boîte à poudre) der krutt og kule lå når ladd.[4][5]

Veuglaire, sammen med Crapaudin, ble ansett som å være et våpen av middels størrelse og pleide å ha mindre kammer enn en bombard.[6] De tilhørte en kategori våpen som ble utviklet fra sent i 14. århundre, som hadde et trangere løp og flatere bane. Kategorien inkluderer culverin, curtall, serpentines, falcon (våpen) og arkebuse.[7]

Våpenet var tatt i bruk som feltskyts etter ca. 1420 som et viktig våpen under de siste slagene i hundreårskrigen og under de burgundiske krigene fram til 1477. Deres tyngde i større kaliber gjorde disse mest egnet på bakken etter at hjulene var tatt vekk og stokkladen lagt på bakken for avfyring. I mindre kaliber kunne de avfyres fra sin hjullavett uten frykt for at hjulene skulle bryte sammen. De ble først laget av smijern, men utover 1400-tallet ble de støpt i bronse. Veuglairen som feltskyts ble oppgitt ved begynnelsen av 1500-tallet, erstattet av feltslanger: lange kanonskyts med stor rørlengde laget av bronse og smijern eller støpejern.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Science and civilisation in China Joseph Needham p.366
  2. ^ An Illustrated History of Arms and Armour Auguste Demmin, CC Black p.497 [1]
  3. ^ John A. Wagner, Encyclopedia of the Hundred Years War p.34
  4. ^ A History of Firearms W. Y. Carman p.76
  5. ^ The artillery of the Dukes of Burgundy, 1363-1477 Robert Douglas Smith, Kelly DeVries p.234 [2]
  6. ^ Gunpowder, explosives and the state Brenda J. Buchanan, p.256
  7. ^ The Coming of the Ages of Steel p.66
Autoritetsdata