Vetus syra
Vetus syra er gammelsyrisk oversettelser av de fire evangelier fra Det nye testamentet som eksisterte ved siden av evangelieharmonien Diatessaron og forut for Peshitta.
Blant disse skrifter kan særlig nevnes håndskriftutgavelsene publisert av William Cureton (Curetonianus, 1858) og Agnes Smith-Lewis' (Sinaipalimpsest eller Sinaiticus, 1892; ikke å forveksle med den i 1844 oppdagede Codex Sinaiticus, som i utstrakt grad har samme tekst). Det antas at de til en viss grad er blitt influert av Diatessaron.[1]
Som senere påvist ved senere syriske evangeliemanuskripter, for eksempel Tetrevangelium Syriacum (Wolfenbütt), har Peshittas evangelietekst utviklet seg fra Vetus syra.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Childers, Jeff W. (2018): «Bible, 16: Vetus Syra», Hunter, David G. et al, red.: Brill Encyclopedia of Early Christianity Online, DOI:10.1163/2589-7993_EECO_COM_036541