Verket 15 (Moss)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Verket 15
[[fil:
|center||frameless]]
Verket 15. Bildet er tatt i 2021 av Anna Dang
Beliggenhet
AdresseVerket 15
LandNorge
StrøkVerket
OmrådeViken
StedMoss
Historiske fakta
FormålArbeiderbolig
Eier(e)Höegh Eiendom
Ferdigstiltca. 1760
Bygningsdata
Etasjer1
Kart
Kart
Verket 15
59°26′29″N 10°40′14″Ø
Denne artikkelen trenger å wikifiseres. Du kan bidra ved å legge til eller forbedre relevante lenker eller artikkelens oppsett.

Klikk [vis] til høyre for flere detaljer.

  • Erstatt HTML-markup med wikimarkup der det er passende.
  • Legg til wikilenker. Der det er passende lager du lenker til andre artikler ved å sette "[[" og "]]" rundt relevante ord (se WP:LENKE for mer informasjon. Ikke lenk til ord som de fleste er kjent med, slik som vanlige yrker, velkjente geografiske betegnelser og hverdagsting.
  • Formater innledningen. Opprett eller forbedre det innledende avsnittet.
  • Fjern eller redigér stoff som ikke er skrevet i leksikalsk stil, men for eksempel kåserende eller humoristisk
  • Legg inn avsnittsoverskrifter som beskrevet på Wikipedia:Oppsettsveiledning.
  • Legg til en infoboks hvis det er passende i artiklene.
  • Påse at referanser inneholder nok informasjon, slik som titler, datoer, utgivere osv.
  • Fjern dette merket.
Verket 15 sitt opprinnelige byggemateriale, slaggstein.

Verket 15 ble bygd i barokktiden og representerer i dag den eldste 1700-talls bygningen i Moss. I arkivene er leilighetene på Verket registrert etter 1, 2, 3, 4 og i noen av arkivene er også delt opp helt til 5. Grunnen til dette er fordi hvert av husene ikke var registrert som individuelle hus. i dag er huset delt opp i 15a og 15b. Husene på verket var tidligere brukt som boliger til arbeiderene som jobbet ved industribedriftene i nærheten. Både huset og gaten har hatt mange forskjellige navn, noen av disse er Moss Jernværk og Værket. Bygningene på verket er veldig like, og verket 15 skiller seg ikke ut fra noen av de andre husene. Alle husene har rødmalt treverk utenpå og bygget av slaggstein innvendig[1].

Historie[rediger | rediger kilde]

Verket 15 var en del av jernverket på 1800-tallet, jernverket ble senere på 1800-tallet lagt ned. Verket 15 ble bygget som arbeiderbolig, det finnes flere arbeiderboliger i Østfold, men arbeiderboligene på Verket er den eldste og har blitt bevart bra gjennom årene. De eldste husene av arbeiderboligen ble bygget på starten av 1700-tallet. Familiene som bodde i leilighetene var det som oftest fra 10-15 personer.

Moss Jernverk[rediger | rediger kilde]

Moss Jernverk var grunnlagt i 1704, det var en av Verkets største bedrift gjennom årene. Moss Jernverk har hatt flere eiere som Bernt Anker og Herman Wedel-Jarlsberg. Da Moss Jernverk startet produksjonen, hadde de hovedsakelig bare produsert ovner. Senere begynte de å produsere spiker, ryter, redskaper og tønnebånd. For å produsere nok kull for jernutvinning på Verket brukte de alt av tømmer rundt i området. Gruver på Kambo ble brukt for å finne jern, og noe av jernet ble også hentet ut av Vestby. For kull har det blitt produsert fra skogene i Son og Moss.

Grunnen til at jernverket ble lagt ned, var fordi det var lite økonomisk lønnsomt. I hovedsak kommer jern fra stein og som vi vet får vi stein som oftest fra fjell, og det var det veldig lite av i Moss. I 1893 kom det opp en cellulosefabrikk, cellulosefabrikken gjorde om treverk til papir. Denne fabrikken har vært årsaken til kjente mosselukten og har stått helt til 2012 da den ble lagt ned. Fabrikken var eid av Peterson & Søn[2].

Cellulosefabrikk[3][rediger | rediger kilde]

M. Peterson & Søn, hadde hovedkontor i Moss, Verket. Sønnen Peter Christian hadde tatt inn handelsvirksomheten og tok navnet Peterson & Søn i 1828. Helt til slutten av 1800-tallet hadde bedriftene drevet mye med skipsverk, men ettersom Theodor Peterson tok over bedriften, gikk bedriften over til jernverksdrifts og kjøpte opp Moss Jernverk. Senere i 1883 begynte produksjonen med sulfatcellulose i området. Allerede i 1898 ble Moss Cellulosefabrikk stiftet, og der begynte papirproduksjonen fabrikken gjorde om treverk til papir. Rundt i 1931 startet det en produksjon av papirsekker og leveranser rundt i Norge, som Norsk Hydro[4]. Denne fabrikken har vært årsaken til kjente mosselukten og har stått helt til 2012 da den ble lagt ned.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Verket 15 har en etasje, og to individuelle leiligheter til beboelse. arbeidsboligene på verket er noen av de eldste og best bevarte i Østfold. Huset er opprinnelig bygd av slaggstein som grunnmur, denne slaggsteinen var støpt og pusset og var et biprodukt fra Verket Produksjonen. Enetasjes bygningene har for det meste panel med en kjerne av laftet tømmer. Vi regner med at de både har stubbloft og krypkjeller, utvendig er husene kledd med rødt treverk. Leilighetene inneholdt opprinnelig kun et rom og kjøkken, men er senere blitt bygd om slik at det i hovedsak er to rom og et kjøkken. Det er en enkel utførelse og detaljer med svai på taket av treverk og murstein. etter hvert fikk husene på verket innlagt Wc. Endringene har ikke vært så store, i respekt for fortiden og historien bak husene. I dag eies arbeiderboligene av Höegh Eiendom[5].

Eiere av Verket[rediger | rediger kilde]

Verket har opp igjennom hatt flere eiere, den første kjente eieren var Hans Roenkreutz[6]. Ernst Ulrich Dose var han som kjøpte det av Rosenkreutz og dannet Moss jernverk, han døde i 1706 og da ble eiendommene solgt videre på auksjon[7]. Senere ble det kjøpt av Erich Anker og Morten Wærn, dette var i 1749[8]. i 1766 ble Erich eneeier og i 1776 ble det tatt over av Bernt og Jess Ancher og fra 1784 var Bernt eneeier[9][10]. Senere ble det tatt over av familien Wedel-Jalsberg som la det ned i 1874. I 1875, var det firmaet M. Peterson & Søn som kjøpte opp eiendommen og begynte å produsere sulfatcellulose[11]. AT Skog og lokale investorer kjøpte opp Verket i 2006. I 2007 ble Verket solgt til Höegh Eiendom, og de eier fortsatt verket[12]. Den dag i dag brukes boligene til forskjellige ting, blant annet kontorer, hybler for studenter og boliger for folk[13].

Tidligere beboere[rediger | rediger kilde]

Folketelling 1889[14]
Navn Kjønn Yrke/rolle Født
Hans Markus Ellefsen Mann Far 1860
Karoline Kjøriksen Kvinne Mor 1859
Sofie Amali Kvinne Barn 1897
Folketelling 1901[15]
Navn Kjønn Yrke/rolle Født
Andreas Anders Nilsen Mann Far 1879
Marie Paulsen Kvinne Mor 1877
Gudrun Elfride Kvinne Barn 1906
Folketelling 1901[16]
Navn Kjønn Yrke/rolle Født
Aksel Paulsen Mann Brudgom 1883
Anna Katrine Halvorsen Kvinne Brur 1878
Lars Paulsen Mann Brudgommens far -
Ole Halvorsen Mann Bruras far
Folketelling 1902[17]
Navn Kjønn Yrke/rolle Født
Ole Rudolf Andreassen Mann Brudom 1885
Konstanse Nikoline Johannessen Kvinne Brur 1886
Karl Julius Andreassen Mann Brudgommens far -
Johannes Johannesen Mann Buras far -
Folketelling 1913[18]
Navn Kjønn Yrke/rolle Født
Johan Hansen Mann Far 1884
Martha Josefine Torkildsen Kvinne Mor 1886
Leif - Mann Barn 1913
Folketelling 1913[19]
Navn Kjønn Yrke/rolle Født
Emil Alfred Andersen Mann Far 1898
Anna Josefine Olsen Kvinne Mor 1892
Oskar Fredrik Mann Barn 1916
Folketelling 1914[20]
Navn Kjønn Yrke/rolle Født
Lars Paulsen Mann Vognmand 1836
Marie Nilsen Kvinne Sømands kone 1877
Anders Andreas Nilsen Mann Skibstømmermand 1875
Rangvald Antonius NIlsen Mann Skolebarn 1900
Lars Eugen Borge Nilsen Mann Skolebarn 1902
Gudrun Elfrida Nilsen Kvinne Skolebarn 1905
Aasmund Gærhart NIlsen Mann Barn 1913
Folketelling 1930[21]
Navn Kjønn Yrke/rolle Født
Ole Anton Andersen Mann - 1882
Margit Andersen Kvinne Hustrud 1889
Ragnar Martin Andersen Mann - 1913
Ingjerd Margit Andersen Kvinne - 1915

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Verket». www.mosshistorielag.no. Besøkt 30. september 2021. 
  2. ^ «Peterson – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 30. september 2021. 
  3. ^ «Peterson – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 30. september 2021. 
  4. ^ «Moss jernverk - et industrieventyr». mosshistorielag.no. Besøkt 30. september 2021. 
  5. ^ «Verket». www.mosshistorielag.no. Besøkt 30. september 2021. 
  6. ^ Opstad, Lauritz (1950). Moss jernverk : "et af de skjönneste Anlæg i Staten". Oslo: Cammermeyer. s. s. 22. 
  7. ^ Opstad, Lauritz (1950). Moss jernverk : "et af de skjönneste Anlæg i Staten". Oslo: Cammermeyer. s. s.33. 
  8. ^ Opstad, Lauritz (1950). Moss jernverk : "et af de skjönneste Anlæg i Staten". Oslo: Cammermeyer. s. s.77. 
  9. ^ Opstad, Lauritz (1950). Moss jernverk : "et af de skjönneste Anlæg i Staten". Oslo: Cammermeyer. s. s.118. 
  10. ^ Opstad, Lauritz (1950). Moss jernverk : "et af de skjönneste Anlæg i Staten". Oslo: Cammermeyer. s. s.128. 
  11. ^ «Moss jernverk og M.Peterson & søn». www.mosshistorielag.org. Besøkt 30. september 2021. 
  12. ^ «Peterson AS | Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie». industrimuseum.no. Besøkt 30. september 2021. 
  13. ^ «Verket Moss». www.verketmoss.no. Besøkt 30. september 2021. 
  14. ^ «Karoline Kjøriksen - Klokkerbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1889-1900 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 30. september 2021. 
  15. ^ «Marie Paulsen - Klokkerbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1901-1912 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 30. september 2021. 
  16. ^ «ANna Kathrine Halvorsen - Klokkerbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1901-1912 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 28. september 2021. 
  17. ^ «Konstanse Nikoline Johannessen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1902-1912 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 28. september 2021. 
  18. ^ «Martha Josefine Torkildsen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1913-1923 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 30. september 2021. 
  19. ^ «Anna Josefine Olsen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1913-1923 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 30. september 2021. 
  20. ^ «001 Lars Paulsen - 001* - 488* Verket 15 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1914 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 28. september 2021. 
  21. ^ «001 Ole Anton Andersen - 001* - 607* Verket 15 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1930 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 28. september 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Verket_15_(Moss)&oldid=23675818»