Verket 12 (Moss)
| Verket 12 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Land | Norge | ||
| Kommune | Moss | ||
|
| |||
 Verket 12 59°26′30″N 10°40′16″Ø | |||
Verket 12 er en av arbeiderboligene som tilhørte Moss Jernverk i jernverkstiden (1704–1872)[1], og ble bygd mellom 1730 og 1760. Store deler av boligene er bygd i slaggstein fra Jernverket, og i senere tid ble utsiden dekket i treverk og malt rødt.
Verket 12 ligger øverst i Jernverksgaten og er delt i 12A og 12B. Originalt besto huset av et forhus, med ett kjøkken og ett rom i hver leilighet. Arbeiderboligene var enkle i utførelse og detaljer, stort sett i en etasje med lav takhøyde. En merkverdig ting ved husene på Verket er at i mange av husene er det brukt et biprodukt fra jernverket, støpte slaggstein, som byggestein.[2]
På grunn av sin plassering og litt flaks, har Verket 12 aldri vært utsatt for noen av bybrannene i Moss.
Verket 12 er, på lik linje med de andre arbeiderboligene på Verket, vernet etter PBL (Plan- og bygningsloven).[3]
Historie[rediger | rediger kilde]
Jernverksgaten i Moss, Moss Verk, var en del av den tidligere Fredrikshaldske Kongeve i som gikk mellom Kristiania og Fredrikshald fra 1703. Veien gikk gjennom selve Jernverksgaten, med de tilhørende arbeiderboligene på begge sider av hovedveien. Den Fredrikshaldske Kongevei fortsatte forbi Konventionsgaarden og over Storebro, som på denne tiden var en gammel trebro bygd i ett spenn, før den fortsatte videre mot Rygge langs Konggaden (nåværende Kongens gate).[4][5]
Levekår[rediger | rediger kilde]
Da boligene ble bygd, levde arbeiderne på jernverket i håpløs fattigdom, og det var ikke mulig for dem å betale noen leie. Senere ble det derfor gratis for arbeiderne å bo der, så lenge de holdt seg innenfor jernverkets eiendomsgrenser.[6]
I 1872–1873 ble Moss Jernverk lagt ned, og kjøpt opp av Peterson & Søn. Arbeiderboligene ble da bebodd av fabrikkens ansatte. Boligene var små, de fleste med kun ett rom og kjøkken. Det var dårlig med isolasjon, og husene var derfor ganske kalde og trekkfulle.
Det var verken innlagt vann, strøm eller kloakk, og husboerne brukte derfor utedoer. Etter hvert fikk de også vannposter, som forskyndte dem med vann til matlaging eller som drikke. Skulle vannet brukes til dette måtte det kokes opp først. Vannet kunne også brukes til klesvask, som var en kald opplevelse om vinteren, hvor de ofte måtte gå inn med visse mellomrom for å tine opp fingrene.[7]
Eiendomsrett[rediger | rediger kilde]
Moss Jernverk[rediger | rediger kilde]
Moss Jernverk ble anlagt i 1704 på Nordbakke ved Mossefossen. Helt fram til 1885 var Jernverket et eget distrikt, som var helt uavhengig av byen og dens forvaltning.[8] Store deler av inntekten til Jernverket kom når de fikk kongelig støtte til å anlegge et kanonstøperi i 1758. Da fikk Jernverket et eksklusivt privilegium til å støpe jernkanonkuler til den Dansk-Norske flåten slik at den kunne konkurrere med Sveriges jernproduksjon.[9]
M. Peterson & Søn (Peterson AS)[rediger | rediger kilde]
Da Jernverkets drift ble lagt ned, kjøpte Familien Peterson bedriften og overtok i 1875. Selskapet drev sagbruk og solgte trelast og tobakksspinneri, og ble senere også store innen skipsfart. I 1883 satt Theodor Peterson ny kurs for selskapet og etablerte Moss Cellulosefabrikk. I 1898 begynte de også å produsere papir.
Arbeiderboligene ble bygd om innvendig under Peterson og modernisert i form av innlagt toalett. Endringer av areal og rominndelinger har også funnet sted.
Etter over 100 år med drift slo Peterson i Moss seg selv konkurs 11. april 2012.[trenger referanse]
Höegh Eiendom[rediger | rediger kilde]
I 2006 kjøpte Höegh Eiendom hele den tidligere Peterson-tomten av Peterson AS. Avtalen sikret likevel en tilbakeleieavtale for papirprodusenten fram til de slo seg konkurs.[10] De gamle arbeiderboligene er nå omgjort til studentboliger til Campus Moss, som daglig huser 200 studenter fra American College of Norway, Studiesenteret og Folkeuniversitetet.[11] Området der fabrikken lå er nå del av et stort byutviklingsprosjekt. [12]
Folketellinger[rediger | rediger kilde]
Forkortelser[rediger | rediger kilde]
| Hf | Hm | D | S |
| Hovedforsørger | Husmor | Datter | Sønn |
Folketelling 1865 [13][rediger | rediger kilde]
| Beboer(e) | Født | Rolle | Arbeid |
|---|---|---|---|
| Anders Andersen Gjeder | 1807 | Hf | Verksarbeider |
| Boel Margrete Knudsdatter | 1824 | Hm | Hjemmeværende |
| Ingebor Marie Andersdatter | 1854 | D | |
| Johan Frederik Jahnsen | 1855 | S | Fattiglem* |
*En person som forsørges av fattigvesenet, fattigforsorgen.[14]
Folketelling 1914[15][rediger | rediger kilde]
| Beboer(e) | Født | Rolle | Arbeid |
|---|---|---|---|
| Brynte Simonsen | 16.09.1852 | Hf | Møller |
| Karen Helene Simonsen | 28.01.1854 | Hm | Hjemmeværende |
| Aagoth Brynhild Simonsen | 06.01.1896 | D | Syerske |
| Rakel Simonsen | 30.03.1892 | D |
Brynte Simonsen er født i Sverige og flyttet til Norge i 1870, og videre til Moss i 1874. Familien Simonsen bodde på Verket 12B[16].
Folketelling 1930[17][rediger | rediger kilde]
| Beboer(e) | Født | Rolle | Arbeid |
|---|---|---|---|
| Lars Alfred Karlsen | 12.08.1878 | Hf | Reparatør hos M. Peterson & Søn |
| Olga Karoline Karlsen | 19.03.1883 | Hm | Hjemmeværende |
| Alf Waldemar Karlsen | 07.05.1907 | S | Cellulosearbeider hos M. Peterson & Søn |
| Valborg Sofie Karlsen | 05.06.1908 | D | Sortererske hos M. Peterson & Søn |
| Kolbjørn Karlsen | 21.04.1911 | S | Læregutt hos Walle og Johansen |
| Ellen Konstance Karlsen | 05.09.1913 | D | Lærepike hos Moss skoindustri |
| Lilly Otilie Karlsen | 15.08.1915 | D | |
| Ruth Karlsen | 04.11.1919 | D |
Familien Karlsen flyttet til Moss i 1911, og bodde på Verket 12A[18].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Verket». www.mosshistorielag.no. Besøkt 14. september 2021.
- ^ «Kart - Kulturminnesøk». Kulturminnesøk (engelsk). Besøkt 10. september 2021.
- ^ «Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)». Besøkt 16. september 2021.
- ^ «Kongeveien gjennom Mosseskogen.». Besøkt 26. august 2021.
- ^ «Verket i Moss». Besøkt 10. september 2021.
- ^ «Verket». Besøkt 10. september 2021.
- ^ «Verket - Oppvekst på Verket.». Besøkt 10. september 2021.
- ^ «Moss jernverk - et industrieventyr». www.mosshistorielag.no. Besøkt 14. september 2021.
- ^ «Moss Jernverk – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 14. september 2021.
- ^ «Kjøper ”halve Moss” for ca. en milliard.». Besøkt 16. september 2021.
- ^ «Höegh Eiendom – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 14. september 2021.
- ^ «Verket Moss». Besøkt 16. september 2021.
- ^ Folketelling 1865 for 0194L Moss prestegjeld
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 16. september 2021.
- ^ Kommunal folketelling 1914 for Moss Kjøpstad.
- ^ «002* - 485* Verket 12 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1914 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 16. september 2021.
- ^ Kommunal folketelling 1930 for Moss kjøpstad.
- ^ «001* - 604* Verket 12 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1930 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 16. september 2021.