Veisalting
Veisalting er bruk av salt som strøs på veier; grusveier saltes for å dempe støv mens asfalterte veier saltes for å holde dem fri for snø og is for å få bedre framkommelighet og bedre trafikksikkerhet.
Det vanligste veisaltet er natriumklorid (vanlig koksalt). Kalsiumklorid og magnesiumklorid (MgCl2) brukes også, spesielt i kaldt vær, da natriumklorid ikke er så virkningsfull ved temperaturer under -7 °C.[1] Magnesiumklorid har også tradisjonelt vært brukt til salting av grusveier.[2]
Vegsalting er kontroversielt, da salt både kan ha en negativ effekt på naturen og fører til korrosjon (rust) på kjøretøyer.[3][4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Garathun, Mari Gisvold. «Det mest effektive veisaltet er verst for bilen». Teknisk Ukeblad. Arkivert fra originalen 24. januar 2016. Besøkt 23. januar 2016.
- ^ «Fakta om salt og veisalting - Stopp Veisaltingen». www.stoppveisaltingen.org. Arkivert fra originalen 22. januar 2016. Besøkt 23. januar 2016.
- ^ Borkamo, Anita (20. februar 2012). «Salting skader bilene i Bodø». NRK. Besøkt 28. april 2020.
- ^ Januar 2019, 4. «For mye veisalt på for mange veier». NAF (norsk). Arkivert fra originalen 28. september 2020. Besøkt 28. april 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Sluttrapport for etatsprogrammet Salt SMART Arkivert 19. januar 2014 hos Wayback Machine. vegvesen.no