Veisalt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Saltspreder montert bak på en brøytebil.

Veisalt eller vegsalt er et salt som strøs på veier. Grusveier saltes for å dempe støv mens asfalterte veier saltes for å holde dem fri for snø og is for å få bedre framkommelighet og bedre trafikksikkerhet. Det vanligste veisaltet er natriumklorid (vanlig koksalt). Kalsiumklorid og magnesiumklorid (MgCl2) brukes også, spesielt i kaldt vær, da natriumklorid ikke er så virkningsfull ved temperaturer under -7 °C.[1] Magnesiumklorid har også tradisjonelt vært brukt til salting av grusveier.[2]

Vegsalting er kontroversielt, da salt både kan ha en negativ effekt på naturen og fører til korrosjon (rust) på kjøretøyer. Den norske organisasjonen Stopp veisaltingen har som formål å begrense veisaltingen mest mulig, slik at salting blir unntaket og ikke regelen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Garathun, Mari Gisvold. «Det mest effektive veisaltet er verst for bilen». Teknisk Ukeblad. Besøkt 23. januar 2016. 
  2. ^ «Fakta om salt og veisalting - Stopp Veisaltingen». www.stoppveisaltingen.org. Arkivert fra originalen 22. januar 2016. Besøkt 23. januar 2016. 
  3. ^ «Vedtekter for Stopp Veisaltingen. Vedtatt 31.01.2006. Revidert 01.08.2010» (PDF). Stopp veisaltingen. Besøkt 23. januar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]