Veisalt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Saltspreder montert bak på en brøytebil.

Veisalt eller vegsalt er et salt som strøs på veier. Grusveier saltes for å dempe støv mens asfalterte veier saltes for å holde dem fri for snø og is for å få bedre framkommelighet og bedre trafikksikkerhet. Det vanligste veisaltet er natriumklorid (vanlig koksalt). Kalsiumklorid og magnesiumklorid (MgCl2) brukes også, spesielt i kaldt vær, da natriumklorid ikke er så virkningsfull ved temperaturer under -7 °C.[1] Magnesiumklorid har også tradisjonelt vært brukt til salting av grusveier.[2]

Vegsalting er kontroversielt, da salt både kan ha en negativ effekt på naturen og føre til korrosjon (rust) på kjøretøyer. Den norske organisasjonen Stopp veisaltingen har som formål å begrense veisaltingen mest mulig, slik at salting blir unntaket og ikke regelen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Garathun, Mari Gisvold. «Det mest effektive veisaltet er verst for bilen». Teknisk Ukeblad. Besøkt 23. januar 2016. 
  2. ^ «Fakta om salt og veisalting - Stopp Veisaltingen». www.stoppveisaltingen.org. Besøkt 23. januar 2016. 
  3. ^ «Vedtekter for Stopp Veisaltingen. Vedtatt 31.01.2006. Revidert 01.08.2010» (PDF). Stopp veisaltingen. Besøkt 23. januar 2016.  linjeskift-tegn i |tittel= på plass 14 (hjelp)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]