Varjag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Varjag (ukrainsk og russisk: Варяги, Varjahy / Varjagi ) er gammelslavisk betegnelse på norrøne menn (vikinger) i østerled mens væring er den tilsvarende norrøne betegnelsen. Antagelig er både varjag og væring beslektet.[1]

Opprinnelsen til varjag er noe uklart, men det kan komme fra det norrøne ordet var som har med troskap å gjøre. Varjag kan da opprinnelig ha betydd «de edsvorne» eller «de som sverger troskap». For slaverne kan ordet ha bli dannet for de norrøne menn som hadde avlagt troskapsed til en høvding. Deretter har navnet blitt overført til norrøne menn i alminnelighet. Tilsvarende kom ordet væring til å bli et begrep for de norrøne menn som tjenestegjorde i den bysantinske keiserens livvakt.

Varjagere nevnes i Nestorkrøniken som det folk som bodde bortenfor «Det varjagiske havet», det vil si Østersjøen. De hadde siden år 850 krevd skatt av slaviske og finske folkegrupper. I henhold til krøniken (kapittel XV) omfattet varjager flere stammer eller folkegrupper hvor rusere, sveaere (svensker), nordmenn, angliere (angelsaksere) og gotere (fra Gotland) oppregnes.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Varjager. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 4. februar 2017.