Vannscooter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Italiensk politi på vannscooter
En gutt på vannscooter
En vannscooter

En vannscooter er en sjøgående farkost som føreren står eller sitter på. Scooterne har innenbordsmotor som driver et vannjetaggregat som sørger for fremdrift og styring.

De fleste vannscootere er beregnet for én til tre personer. Det finnes vannscootere med motoreffekt opp til 315 hk, topphastighet på 110 km/t og med tankkapasitet på 95 liter. Først og fremst brukes vannscootere til rekreasjon og som fritidssyssel.

I en rekke land er det etablert forbudssoner eller andre restriksjoner for bruk av vannscooter (for eksempel Sverige, Tyskland, Frankrike, Italia, Brasil). Dels er årsaken støy og fart, dels av hensyn til dyreliv, badegjester og sikkerhet for sjøfarende generelt. Båtførerbevis eller liknende føreropplæring er også obligatorisk i flere land (for eksempel USA, Frankrike, Italia, Tyskland).

Norge[rediger | rediger kilde]

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Norsk regelverk[rediger | rediger kilde]

Det har vært forbud mot bruk av vannscootere i Norge som eneste land i EU-området siden 2001. (Også i Sveits er kjøring med vannscooter i utgangspunktet forbudt av hensyn til miljøet.[1]) Fredag 22. juni 2012 vedtok Kongen i statsråd en resolusjon som opprettholdt forbudet.[2]

Forskriften som trådte i kraft 1. juli bestemte at kommunen kan gi dispensasjon i områder der noen har søkt om kjøretillatelse under forutsetning av at det tas hensyn til miljø og sikkerhet. Resolusjonen inneholder et kart over kystlinjer der kommunen ikke har lov å gi dispensasjon fra forbudet.[3] Her er sikkerhetshensynene forhåndsvurdert, noe som forenkler saksbehandlingen.[4] I brev av 6. juli 2012 gav riksadvokaten direktiv til samtlige politimestre og statsadvokatembeter om at vannscooterforbudet i småbåtlovens §40 skal håndheves fullt ut, raskt og effektivt. [5] Samtidig ble de midlertidige retningslinjene av 3. juli 2009 opphevet.[6]

22. mars 2013 fremmet regjeringen et forslag til lovvedtak som i utgangspunktet tillater bruk av vannscootere, og at Miljøverndepartementet i forskrift gir nærmere regler som skal ivareta hensyn til miljø eller sikkerhet. I praksis innebærer dette at bruk av vannscootere og lignende ikke vil være tillatt i en bestemt avstand fra land, i verneområder og i en bestemt avstand fra verneområder. De nye reglene trer i kraft fra 1. juli 2013.[7]

I forslaget heter det også at «Departementet kan bestemme at det for avgrensede områder likevel er tillatt med organisert vannscooterkjøring i forbindelse med trening og konkurranse innenfor forbudsområder fastsatt i medhold av første punktum.»[8]

Bruk av vannscooter er tillatt i forbindelse med:

  • politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,
  • Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, og
  • marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser.

Forbudssoner[rediger | rediger kilde]

Av hensyn til miljø og sikkerhet får ikke kommunene lov til å tillate vannscooterkjøring i følgende områder:

  • Verneområder
  • Viktige friluftsområder, herunder kommunale og statlig sikrede friluftsområder
  • Hytteområder, boligområder, rekreasjonsområder og badeområder
  • Områder som har prioriterte, truede eller nær truede arter
  • Områder som har utvalgte, truede, nær truede, viktige eller svært viktige naturtyper
  • Områder som er inntil 1 km fra inngrepsfrie naturområder (INON-område)
  • Områder der det kan bli konflikt med yrkesfiske, akvakulturvirksomhet eller annen næring.

Siden vannscootere har store farts- og motorressurser kreves det at alle som er født etter 1. januar 1980 har avlagt godkjent båtførerprøve for å føre disse.[9] Forøvrig gjelder samme reglement for bruk i strandsoner som for andre mindre farkoster. Vannscootere er C-klassifisert, på linje med båter under 10 fot.

Sverige[rediger | rediger kilde]

Reglene for kjøring av vannscooter i Sverige er i forordning (1993:1053) om användning av vattenskoter. I forordningen angis det at vannscooterkjøring kun er tillatt i almenne farleder og i områder der länsstyrelsen har vedtatt unntak fra det generelle forbudet. Reglene trådte i kraft den 1. januar 1994 og begrenset kraftig anvendelsen av det som da hovedsakelig ble kalt jetski (med såkalt synkende skrog). Da forordningen ikke var forenlig med EUs prinsipper ble den 2004 i skrevet om. Vannscootere kan deretter formelt kun kjøres i almen farled og i områder som er godkjent av länsstyrelsene. Eksempelvis er det i Stockholms län tillatt å kjøre vannscooter innenfor 300 meter fra almen farled, men ikke innenfor 100 meter fra land.[10] Overtredelser av reglene er belagt med bøter.[11] I en dom fra juni 2009 konstaterte EU-domstolen at den svenske vannscooterloven ikke utgjør noe handelshinder så lenge det er avsatt områder for vannscooterkjøring.[12] Etter EU-domstolens dom den 4. juni 2009 kom spørsmålet igjen opp i Luleå tingsrätt som tidligere hadde hatt en sak der to personer ble tiltalt for kjøring av vannscooter på forbudt område. Tiltalen ble kjent ugyldig med henvisning til at Norrbottens län på det aktuelle tidpunktet ennå ikke hadde avsatt noe område for vannscooterkjøring. Dermed uteble det prejudikat som politiet og Kustbevakningen hadde etterlyst.[13] Hugo Tiberg, professor emeritus i sjørett, anser at den begrensende loven er ugyldig uansett om områder er avsatt eller ikke.[14] Tiberg støtter oppfatningen om at såkalte sittmaskiner fullt ut skal likestilles med øvrige båter, men at et regelverk er nødvendig for maskiner med synkende skrog (såkalte ståmaskiner).[15]

Den 25. mars 2011 bekreftet Kustbevakningen på sin nettside den uklare rettssituasjonen rundt vannscootere og at man fra 2011 (som sesongen 2010) og inntil videre ikke kommer til å rapportere noen anvendelse av disse overhode. Derimot at man kan bli rapportert i henhold til den praksis som gjelder for øvrig sjøtrafikk.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]