Vanlande

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Vanlande (gammelnorsk: Vanlandi) var en mytisk konge i Uppsala i Svitjod (Sverige) av Ynglingeætten. Navnet betyr «den som kommer fra vanenes land». Vanlande er omtalt i Ynglingatal og Ynglingesagaen som sønn av kong Sveigde og oldebarn av guden Yngve-Frøy.

Snorre Sturlason forteller i Ynglingesagaen[1] at han dro til kong Snø den gamle i Finland en vinter og at han fikk der kongens datter Driva. Om våren dro Vanlande tilbake til Uppsala, mens Driva ble igjen og fødte sønnen Visbur. Han hadde lovt å komme tilbake innen tre år, men ti år gikk uten at han kom. Da fikk Driva seidkonen Huld til å seide Vanlande til Finland eller drepe ham. Vanlande ønsket å dra til Finland under seiden, men hans rådgivere nektet ham å dra fordi de mente hans lengsel skyldtes trolldom fra finnene. Seidkona fikk så Vanlande drept og liket ble brent ved ei elv som heter Skuta. Så sier Tjodolv den kvinværske i Ynglingatal:

Med sin seid
sendte heksa
Vanlande
til Viljes bror
da hun tråkket
trollekyndig
heksekvinne
på hærmenns fiende
på Skutas
bredd ble brent
gulløderen
som mara kvalte

Vanlandes og Drivas sønn Visbur ble konge i Uppsala etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre, Ynglingesagaen, kap. 13