Sveigde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sveigde eller Svegde (Sveigðir) var en mytisk konge i Uppsala og var av Ynglingeætten. Hans far var Fjolne, sønn av guden Frøy (Yngve-Frøy) og hans sønn var Vanlande som ble konge etter ham. Svegde er omtalt i diktet Ynglingatal (skrevet av skalden Tjodolv den kvinværskeHarald Hårfagres tid), Historia Norvegiæ (fra siste halvdel av 1100-tallet) og Ynglingesagaen (skrevet av Snorre Sturlason rundt 1220).

Snorre Sturlason forteller at Sveigde hadde gjort et løfte at han ville lete etter Gudeheim og Odin den gamle[1]. Han dro med tolv mann rundt i verden, blant annet til Tyrkland (Tyrkia) og Store Svitjod (Russland). Etter å ha kommet hjem giftet han seg med vanekvinnen Vana og fikk sønnen Vanlande.

Senere dro Sveigde tilbake til Store Svirjod og fortsatte letingen etter Odin. Ved en stor stein ble han anropt av en dverg som ba han gå inn i steinen, for der ville han finne Odin. Sveigde gikk inn i steinen og den lukket seg etter ham og han kom aldri tilbake. Snorre nevner at Sveigde og mennene hans var svært drukne da dette skjedde.

I Ynglingatal berettes det slik:

Og Durnes[2]
ætts dørvakt
en lyssky dverg
narret Sveigde
den gang modig
inn i steinen.
Dusles[3] ætling
fulgte dvergen
og Søkkmimes[4]
blanke sal
av jotner bygd
gapte over kongen[5]

Etter Sveigdes forsvinning ble hans sønn Vanlande konge i Uppsala. Ifølge andre kilder sies det rett ut at Sveigde sies å ha fulgt en dverg inn i fjellet og aldri å ha kommet ut igjen, men dette kan en sikkert rett ut ta for eventyr.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ynglingesagaen, kap. 11
  2. ^ Durne=dørvokteren, en dverg
  3. ^ En ukjent sagnperson
  4. ^ Søkkmime=navn på en jotun
  5. ^ Ynglingatal, sitert i Ynglingesagaen
  6. ^ Historia Norvegiæ