Valutareform

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
"Running the "machine". En satirisk tegning av sedelpressen som Abraham Lincoln og Kongressen brukte til å finansiere sine utgifter under den amerikanske borgerkrigen .

Valutareform er en endring av egenskapene til et lands valuta.[1] Valutaen er definert av det offentlige gjennom egne valutabestemmelser, og angår valutaen innenfor det såkalte valutaområdet, som er et avgrenset geografisk område. Gjennom en valutareform vil det bli satt nye valutakurser for kontanter, bankinnskudd og lovlig gjeld. En valutareform vil også vanligvis medføre endring av navnet til den gjeldende valuta.

En pengereform er en endring i landets lovlige betalingsmiddel for eksempel innføring av nye pengeenheter.[2][1]

Pengereform er i sin kjerne en kritikk av pengeskapingen gjennom banklån.[trenger referanse] Pengereformens historie er derfor nært knyttet til spredningen av dette systemet, som er dominerende globalt i dag.[trenger referanse]

Teorier[rediger | rediger kilde]

  • Demurrage (eller brukeravgift penger) er et pengesystem der det er en tid kostnader forbundet med "å holde pengene." Den grunnleggende ideen utvikledes av Silvio Gesell.
  • Den østerrikske skolen er en økonomisk teoribildning som blant annet er utviklet av Ludwig von Mises.
  • Modern Money Theory (MMM)

Asia[rediger | rediger kilde]

Japan[rediger | rediger kilde]

Japan skiftet i 1871 ut et komplisert system fra edo-perioden med yen som betalingsmiddel og med desimalsystem.[1]

Europa[rediger | rediger kilde]

Norden[rediger | rediger kilde]

Sverige gikk i 1874 over fra riksdaler til krone. Finland gikk bort fra svenske riksdaler og over til russiske rubel i 1809, og innførte i 1860 mark som nasjonal valuta.[1] Da Norge innførte krone i 1873 ble verdien av 1 krone satt lik 0,4032258 gram gull.[3] Vest-Tyskland innførte i 1948 Deutsche mark til erstatning for Reichsmark.[4] Reformen innebar en storstilt pengesanering ved at hver person bare fikk vekslet inn et begrenset beløp.[5] Pengesanering er en pengereform der kontanter (sedler) blir inndratt eller vekslet om. I Norge skjedde dette siste gang i 1945 etter at okkupasjonsmakten hadde finansiert sin virksomhet ved trykking av penger.[6]

USA[rediger | rediger kilde]

Under den amerikanske borgerkrigen (1860-1863) skapte den Amerikanske Kongressen, med president Abraham Lincolns godkjennelse, egne penger (Demand Notes eller «greeenbacks»).[7][8]

Pengereformister[rediger | rediger kilde]

Kritiker av pengeskapingen gjennom banklån och fractional reserve banking.

Organisationer for pengereform[rediger | rediger kilde]

Historiske[rediger | rediger kilde]

Dagens organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Klopstock, F. H. (1949). Monetary Reform in Western Germany. Journal of Political Economy, 57(4), 277-292.
  • Tobin, J. (1978). A proposal for international monetary reform. Eastern Economic Journal, 4(3/4), 153-159.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Bartoloni, Roberto (1996). Alle verdens penger. Oslo: Boksenteret. ISBN 8276831109. 
  2. ^ Steigum, Erling (2000). Samspillet mellom pengepolitikken og finanspolitikken ved et inflasjonsmål. Sandvika: Centre for Monetary Economics. 
  3. ^ Vogt, Johan (1940). Lærebok i samfunnsøkonomi. Oslo: Achehoug. 
  4. ^ Lutz, F. A. (1949). The German currency reform and the revival of the German economy. Economica, 16(62), 122-142.
  5. ^ Rastén, Adolph (1965). Vest-Tyskland etter krigen: fra nederlaget 1945 til Erhards dilemma 1965. Oslo: Aschehoug. 
  6. ^ «pengesanering – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 2. mars 2017. 
  7. ^ Williamson, J. G. (1974). Watersheds and turning points: Conjectures on the long-term impact of Civil War financing. The Journal of Economic History, 34(03), 636-661.
  8. ^ Hammond, B. (1967). Banks and Politics in America from the Revolution to the Civil War (Vol. 99). Princeton University Press.