Hopp til innhold

Valget i Tower Hamlets til Londons skolestyre i 1888

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
East London Observer den 1. desember 1888

Valget i Tower Hamlets til Londons skolestyre i 1888 ble avholdt i valgkretsen Tower Hamlets den 26. november 1888. 11 kandidater stilte til valg. Valgkretsen sendte 5 representanter til Londons skolestyre, som ble konstituert den 17. januar 1889.

Valget ble et politisk jordskjelv da Annie Besant fra den sosialistiske liga vant kretsen med 19.7 % av stemmene. Det ble avholdt bare fire måneder etter at Besant ledet en streik blant 1 400 fyrstikkpiker på Londons østkant, og ble hyllet i Londons gater. Mange var mindreårige som levde på sultelønn. Streiken var over etter tre uker og utløste den første seieren over arbeidsgivere i britisk historie. Streiken innledet også begynnelsen på arbeiderbevegelsen og fagforeningenes tidsalder over hele Europa.

Den 26. november 1888 stilte Annie Besant til valg ved Londons skolestyre som marxistenes kandidat, for den sosialistiske liga. Hun gikk rundt med en rød sløyfe i håret, og holdt taler ved støyende folkemøter.[1]

Hun stilte under parolen «ingen flere sultne barn» og kvinnesak:

«

Jeg ber velgerne om å stemme på meg, og de som ikke er velgere om å arbeide for meg. Dette fordi kvinner er ønsket i styret, og det er altfor få kvinnelige kandidater

.

Annie Besant som fabiansk sosialist i 1888 (maleri etter bilde, fra prosjekt Gutenberg).

Parolen om «sultne barn» refererte til de elendige og bedrøvelige livsvilkårene blant fattige i Londons East End. I juli 1888 ledet Besant fyrstikkpikenes streik i London i 1888 som forårsaket den første seieren over arbeidsgivere i britisk historie. Historien om fyrstikkpikene eller «cockney spurvene» på østkanten er en lokal historie om seier og menneskeverd som endret hele Europa.

Streiken innledet begynnelsen på arbeiderbevegelsen og fagforeningenes tidsalder. Fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889 var en direkte konsekvens av seieren på Londons østkant. Det samme var havnearbeiderstreiken i London i 1889, hvor Annie Besant var blant lederne. Etter dette oppstod streiker over hele England på løpende bånd.

Prosesjonen av streikende fyrstikkarbeidere på vei til Westminster i juli 1888.

Londons skolestyre var en institusjon som fungerte som en lokal regjering. Dette var det første direkte valgte lokalstyre som omfattet hele London. Valget ble et politisk jordskjelv, da Annie Besant vant valgkretsen Tower Hamlets med 15 926 stemmer.[2]

Valgkretsen sendte 5 representanter til Londons skolestyre, som ble konstituert den 17. januar 1889.

I den sekulære avisen National Reformer, organet til National Secular Society, kommenterte Annie Besant valgresultatet den 9. desember 1888 med en syrlig referanse til en rettsfarse i Old Bailey: [3]

For 10 år siden, under en grusom lovgivning, ranet kristent bigotteri meg for mitt lille barn. Idag er hensynet til Londons 763 680 barn delvis lagt i mine hender.

Bygningen som huset London skolestyre på 1870-tallet.

I 1877 ble hun og Charles Bradlaugh, grunnleggeren av den sekulære bevegelsen National Secular Society, arresterte. De ble funnet skyldige i spre informasjon om prevensjon og befolkningskontroll. I 1877 utga de boken The Fruits of Philosophy av Charles Knowlton. Boken forsvarte arbeiderklassens rett til å benytte prevensjon. Bokutgivelsen og rettssaken kostet henne retten til å kontakte sine to barn. Presten Frank Besant overbeviste retten om at hun var uegnet som mor.[5][6] Besant publiserte senere sin egen manual om befolkningskontroll.

Som folkevalgt fikk hun gjennomført en politisk reform med gratis skolegang, gratis mat for underernærte skolebarn, gratis medisinske undersøkelser og gratis legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».[7]

Annie Besant erstattet Edward North Buxton fra det liberale partiet. Etter valget i 1891 ble hun erstattet av Ruth Homan, også fra det liberale partiet. Homan satt frem til 28. april 1904. Da ble det siste møtet avholdt før skolestyret ble nedlagt av London County Council.

Valgresultatet

[rediger | rediger kilde]
Kandidat Antall stemmer % Parti [1]
1. Mrs. Annie Besant (journalist og forfatter) 15 926 19,7 Den sosialistiske liga
2. Sir Edmund Hay Currie (ridder) 13 150 16,2 Det liberale partiet
3. Prest William Parkinson Jay (vikar i Christchurch, Watney Street) 11 790 14,6 Partiuavhengig
4. Lenox Prendergast (oberstløytnant, romersk–katolsk) 9 576 11,8 Det progressive partiet
5. Mr. Frederick Joseph White Dellow (kjøpmann) 8 118 10,0 Partiuavhengig
6. Prest John Fletcher Porter (metodist) 7 902 9,8 Det progressive partiet
7. Mr. Claude Goldsmid-Montefiore (progressiv jøde) 7 290 9,0 Det konservative partiet
8. Prest Edward Schnadhorst (kongregasjonalist) 5 520 6,8 Det progressive partiet
9. Dr. Samuel Constable (medisinsk utøver) 1 009 1,2 Partiuavhengig
10. Robert Haskitt (sersjantmajor) 582 0,7
11. Mr. Henry Clench (regnskapsfører) 82 0,1
Sum 80 945 99,9

Til sammenligning fikk Edward Buxton 11 061 stemmer i 1885. W.P. Jay fikk 9 000 stemmer, Prendergast fikk 8 363 stemmer, Porter fikk 6 886 stemmer og Dellow 6 018 stemmer i 1885.

Etter at valgresultatet var opptalt ba Annie Besant alle kandidater om å sende en takk til The Returning Officer. Deretter gikk alle ut på gaten og mottok hyllest fra sine tilhengere.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The Star, Largest Circulation of Any Evening Paper in the Kingdom: SCHOOL BOARD ELECTIONS. Yiddish Against Jewish., London, 31. oktober 1888
  2. ^ «Election result from Tower Hamlets 1888». East London Observer. Tower Hamlets Local History Library and Archives. 1. desember 1888. 
  3. ^ Annie Besant: The Tower Hamlets Election, National Reformer, 9. desember 1888, side 376.
  4. ^ Jyoti Chandra, Annie Besant: from theosophy to nationalism (K.K. Publications, 2001), 17.
  5. ^ Knowlton, Charles (Oktober 1891). Bradlaugh, Charles, red. Fruits of philosophy: a treatise on the population question. San Francisco: Reader's Library. OCLC 626706770. 
  6. ^ Mitchison, Rosalind, British population change since 1860 (1977), p.28
  7. ^ Arthur Hobart Nethercot: The first five lives of Annie Besant, Rupert Hart-Davis, London, 1961, s. 277-278 og s. 283

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • East London Observer and Tower Hamlets and Borough of Hackney Chronicle, no. 1622: The School Board Election: Scenes at the booths. Full descriptive reports, 1. desember 1888, side 5–6
  • Tower Hamlets' Local History Library and Archives (lokalhistorisk bibliotek og arkiv)
  • Nethercot, Arthur Hobart (1961). The first five lives of Annie Besant (på engelsk). Rupert Hart-Davis, London. ISBN 0226573168. ISBN 9780226573168.