Valerij Anatoljevitsj Rubakov
| Valerij Anatoljevitsj Rubakov | |||
|---|---|---|---|
 Rubakov i november 2019 | |||
| Født | 16. feb. 1955 Moskva (Sovjetunionen) | ||
| Død | 19. okt. 2022[1] (67 år) Sarov (Russland) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker | ||
| Akademisk grad | Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1989) | ||
| Utdannet ved | Statsuniversitetet i Moskva (1972–1978) (studieretning: fysikk, tilknytning: fysikkfakultetet ved Moskvas statlige universitet) Institute for Nuclear Research (–1981) (akademisk grad: candidate of Sciences in Physics and Mathematics) Moscow State School 57 | ||
| Doktorgrads- veileder | Albert Tavkhelidze Nikolai Valeryevich Krasnikov | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland | ||
| Gravlagt | Trojekurovskoje gravlund | ||
| Medlem av | Det russiske vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi American Academy of Arts and Sciences (2015) (æresmedlem)[2] Komissija po borbe s lzjenaukoj i falsifikatsijej nautsjnykh issledovanij | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Julius Wess Prize (2010)
Demidov-prisen (2016) Mikhail Lomonosov Award (2012) J. Hans D. Jensen Award (2008) Friedmann Prize (1999) Pomeranchuk Prize (2003) Markov Prize (2005) | ||
| Arbeidssted | Fysikkfakultetet ved Moskvas statlige universitet Institute for Nuclear Research Statsuniversitetet i Moskva | ||
| Fagfelt | Kvantefeltteori, partikkelfysikk, kosmologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Dmitry Gorbunov Sergey Sibiryakov Sergey Troitsky Đàm Thanh Sơn Peter G. Tinyakov | ||
Valerij Anatoljevitsj Rubakov (russisk: Валерий Анатольевич Рубаков; født 9. februar 1955 i Moskva i RSFSR i Sovjetunionen, død 18. oktober 2022 i Sarov[3][4]) var en russisk fysiker. Hans hovedforskningsområder var partikkelfysikk, kvantefeltteori og kosmologi.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Rubakov studerte fysikk ved Moskva statsuniversitet med eksamen i 1978.у[5] Han begynte på doktorarbeide ved Institutt for kjernefysisk forskning (INR RAS: Институт ядерных исследований) og ble ferdig med doktorarbeidet i 1981,[6] under veiledning av N. V. Krasnikov og A. N. Tavkhelidze («The structure of the vacuum in gauge models of quantum field theory». Han ble doktor i fysiske og matematiske vitenskaper i 1989.
Vitenskapelig virke[rediger | rediger kilde]
Han forfattet mer enn 160 vitenskapelige artikler som gav betydelige bidrag til teorien om det tidlige univers, ikke-perturbativ kvantefeltteori (mange-partikkelprosesser, instantonmetoder), teorien om dannelsen av universets baryonasymmetri, modeller med ytterligere romlige dimensjoner, kvantegravitasjon.
I 1981 forutså han teoretisk i sitt arbeid med monopolkatalyse av protonnedbrytning den kvalitative fysiske effekt av forfallet av baryonisk materie og ga en kvantitativ konklusjon om muligheten for å teste den eksperimentelt.
I 1985 framla han i en innflytelsesrik artikkel sammen med Vadim Kuzmin og Mikhail Sjaposjnikov en klargjøring av forholdene under hvilke en forklaring på brudd på baryonnummer i standardmodellen er mulig.De fant at frekvensen av uregelmessige baryontallbrytende elektrosvake prosesser ved temperaturer i det tidlige univers rundt og over 100 GeV (energien ved den elektrosvake faseovergang) overstiger ekspansjonsrate til universet og dermed ikke fører til baryogenese (Sakharovs tredje kriterium). De beviste også at baryogenese alene ved elektrosvake prosesser (jfr sphaleron) ikke er mulig dersom den tilhørende elektrosvake faseovergangen er av andre orden (som, som senere viste seg, er tilfellet for den høye Higgsmassen funnet eksperimentelt). De postulerte også at prosessene som bryter baryonnummeret kan være det unormale tunge fermionforfallet hvis det ikke undertrykkes.
Han ble underdirektør for forskning ved Institutt for kjernefysisk forskning (INR) ved det russiske vitenskapsakademi (1987–1994), sjefforsker ved INR (1994). Han var leder for Institutt for partikkelfysikk og kosmologi ved fakultetet for fysikk ved Moskva statsuniversitet.
I 1990 ble han valgt til et korresponderende medlem av det sovjetiske vitenskapsakademi, og i 1997 til fullt medlem av det russiske vitenskapsakademi. Han var stedfortreder for akademisk sekretær og leder for kjernefysikkseksjonen ved avdelingen for fysiske vitenskaper ved det russiske vitenskapsakademi.
Sosialt engasjement[rediger | rediger kilde]
I februar 2022 undertegnet Rubakov på et åpent brev fra russiske vitenskapsfolk og vitenskapsjournalister som fordømte den russiske invasjon av Ukraina i 2022.[7]
Rubakov døde etter et raskt sykdomsforløp den 18. oktober 2022 som følge av covid-19, som han var blitt rammet av i september, under et foredragsbesøk til Sarov.[3]
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Rubakov, V. A. (2002). Classical theory of gauge fields. Princeton, N.J.: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-05927-3. OCLC 52243621. Rubakov, Valery (9. februar 2009). 2009 pbk edition. ISBN 978-1400825097.
- Rubakov, V. A. (14. desember 2010). «Towards understanding the origin of inhomogeneities in the universe» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. september 2018. Besøkt 25. september 2018.
- Rubakov, V. A.; Gorbunov, D. S. (2011). Introduction to the Theory of the Early Universe: Hot Big Bang Theory. World Scientific Publishing Company. ISBN 978-9814343978. 2017 2nd edition. World Scientific. 29. juni 2017. ISBN 9789813220058.
- Rubakov, V. A.; Gorbunov, D. S. (2011). Introduction to the Theory of the Early Universe: Cosmological Perturbations and Inflationary Theory. World Scientific Publishing Company. ISBN 978-9814343787.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ N+1, «Умер академик Валерий Рубаков»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Matthew Roscoe (19. oktober 2022). «Russian Academy of Sciences theoretical physicist Valery Rubakov dies suddenly aged 68 following “Covid complications”». EuroWeeklyNews.com (engelsk). Besøkt 19. oktober 2022.
- ^ «АКАДЕМИК РАН ГРИГОРИЙ ТРУБНИКОВ: «ВАЛЕРИЙ РУБАКОВ БЫЛ ДЛЯ НАС ОБРАЗЦОМ ВЫДАЮЩЕГОСЯ УЧЕНОГО И ЧЕЛОВЕКА»». ScientificRussia.ru (russisk). 19. oktober 2022. Besøkt 19. oktober 2022.
- ^ «Клуб выпускников МГУ: База данных выпускников». www.moscowuniversityclub.ru. Arkivert fra originalen 2. desember 2018. Besøkt 2. desember 2018.
- ^ «Rubakov, Valerii A. – Profile». INSPIRE-HEP. Besøkt 25. september 2018.
- ^ «Открытое письмо российских учёных и научных журналистов против войны с Украиной» (russisk). Besøkt 2. april 2022.
- ^ Quenby, John (2012). «Review of Introduction to the Theory of the Early Universe: Cosmological Perturbations and Inflation Theory, by Dimitry S. Gorbunov and Valery A. Rubakov». Contemporary Physics. 53 (4): 361–362. doi:10.1080/00107514.2012.699465.