Valdepeñas DO
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Valdepeñas Denominación de Origen (DO) er et vinområde sentrert om byen Valdepeñas i Spania, 200 km sør for Madrid. Det omkranses av et annet DO – La Mancha – men regnes som et eget område på grunn av sine lange tradisjoner for framstilling av en egen vin av røde og hvite druer med betegnelsen aloque eller clarete.
De beste vinmarkene for Valdepeñas er i Los Llanos i den vestre og Las Aberturas i den nordlige delen av området. Totalt produseres det vin på ca. 30 000 ha.
Historie
[rediger | rediger kilde]Vinproduksjonen i Valdepeñas går tilbake til romerne og før dem ibererne. I den mauriske perioden hadde Valdepeñas en egen konsesjon for vinframstilling fra kalifatet i Toledo, og ble dermed et viktig senter for vinproduksjon. Etter at maurerne forsvant, kom et veldig oppsving i etterspørsel og produksjon, og vin fra Valdepeñas fant vegen bl.a. til markedet i Madrid.
Gjæringa skjedde i enorme keramikk-krukker på opptil 1 600 l, som gjerne var halvt nedgravd i bakken for å holde temperaturen nede. I vintermånedene inntraff en naturlig bunnfelling som gjorde filtrering og ytterligere klaring unødvendig.
I 1861 kom jernbanen som bandt Valdepeñas til kysten og muliggjorde en kraftig økning i produksjonen, med oversjøisk eksport bl.a. til Filippinene og Sør-Amerika. I 1895 begynte vintoget («Tren del vino») å frakte Valdepeñas-vin til Madrid.
I 1911 ble området hardt angrepet av phylloxera, men produsentene klarte å redde næringa ved å begynne å pode nye druesorter (særlig Airén) på phylloxeraresistente stokker fra Amerika. Krisa tvang de ulike produsentene til å samarbeide; et regionalt reguleringsråd ble danna, og i 1932 fikk Valdepeñas status som offisielt Denominación de Origen.
Klima
[rediger | rediger kilde]Klimaet er ytterst kontinentalt med svært varme somre og kjølige vintre, og kan klassifiseres som halvtørt. Temperaturene når 40 °C og sommeren og kan falle til -10 °C om vinteren. Tørke om sommeren og frost om vinteren er vanlig. Nedbøren er sparsom og kommer gjerne som kraftige byger vår og høst. Særlig om våren forekommer haglbyger og sterk vind.
Jordsmonn
[rediger | rediger kilde]Jorda har lavt innhold av organisk materiale, høgt kalkinnhold og er tørketålende. I overflata har jordsmonnet en dyprød farge og mye småstein. Det dannes ofte en hard skorpe som må brytes opp for å hjelpe rotutviklinga.
Druesorter
[rediger | rediger kilde]Autoriserte hvite sorter er: Airén, Macabeo, Chardonnay, Verdejo, Sauvignon Blanc og Muskatell. Autoriserte røde sorter er: Tempranillo, Garnacha, Cabernet Sauvignon, Merlot, Syrah og Petit Verdot
Den tørketålende sorten Airén fikk stor utbredelse etter Phylloxera-angrepene i 1911. I seinere år ser en en overgang til andre sorter, men fortsatt dyrkes det Airén på nær 2/3 av arealet. Tempranillo (eller Cencibel som den kalles lokalt) er den tradisjonelle sorten for rødviner. Innslaget av Cabernet Sauvignon og Garnacha er økende.
Vinstokkene plantes på rekke av hensyn til en høyt mekanisert produksjon.
Viner
[rediger | rediger kilde]Hovedproduksjonen er unge røde, hvite og roséviner som er ment å drikkes innen ett år, men det produseres også noen Crianzas, Reservas og Gran reserves.