Valdemar Vedel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Valdemar Vedel
Født9. november 1865
Død16. februar 1942 (76 år)
Beskjeftigelse Skribent
Nasjonalitet Danmark
Medlem av Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg

Valdemar Vedel (født 9. november 1865 i København, død 16. februar 1942) var dansk forfatter. Han er først og fremst husket for innføringen av gullalder-begrepet.

Vedel studerte ved Metropolitanskolen og tok eksamen i 1882. Han studerte deretter jus og ble juridisk kandidat i 1887, til tross for at det først og fremst var litteraturstudiet, filosofi, psykologi og sosiologi som lå hans hjerte nærmest. I 1888 vant han universitetets gullmedalje for sin filosofiske avhandling Om Ret og Moral. I 1890 skrev han sin filosofiske doktoravdandling Studier over Guldalderen i dansk Digtning. Dette var første gang begrepet ble benyttet for å beskrive perioden ca.1800-1850 som en av de rikeste avsnitt i dansk kulturhistorie.

Vedel ble bl.a.assistent i kulturministeriet og dosent i alminnelig litteraturhistorie ved universitetet i København. Han holdt en rekke kulturhistoriske forelesninger ved Kunstakademiet. Han hadde en stor litterær produksjon, kort kan nevnes Stavnsbaand (1888), en studie over Dante (1892), Om Nydannelser i Tidens Aandsliv, Spillets Formler, Humanisme og Nikodemus’ Skriftemaal (Tilskueren 1892, 1894, 1899 og 1901) Svensk Romantik (1894) og to store litterær-kulturhistoriske undersøkelser By og Borger i Middelalderen (1901), og Helteliv fra (1903). Han har skrevet en rekke kritikker og avhandlinger tidsskrifter m. m., blant annet om Ibsen og Danmark i festskriftet for Ibsen (1898).

Kilder[rediger | rediger kilde]