Uvår

Uvår
Land		Norge
Uvår 58°00′58″N 7°43′57″Ø

Uvår eller Udvår er en liten øygruppe lengst vest i Søgneskjærgården i Kristiansand kommune. Mest kjent er hovedøyen Indre Uvår som under nesten alle værforhold er en godt beskyttet uthavn. Området er brukt til hummerfiske og kilenotfiske etter laks i flere hundre år, fra ca. 1850 har var det fiskevær for oppsitterne på gården Stausland i Søgne.

Korteste avstand til fastlandet er munningen på Trysfjorden, litt over 4 km mot nordvest, til Høllen i nordøst er det ca 8 km og til Tregde i vest ca 10 km. Rett i øst ligger Songvår, også en liten øygruppe.

Skrivemåte og uttale

Lokalt på Sørlandet er den vanlige skrivemåten med d, dvs. Udvår som betyr Utvær. På offisielle kart er ofte d-en utelatt, noe som også gjenspeiler uttalen i lokalsamfunnet, dvs. Uvår.

Uvår er kjent fra Vilhelm Krags vise Dansen på Uvaar fra 1918, senere tonsatt av Johan Halvorsen, og i nyere tid plateinnspilt av brødrene Eivind og Ivar Bøksle. Slettane på Uvaar som det refereres til i visen er et flatt område innerst i Uvårkilen, også kalt Gonnårshavn-reet.

Øygruppen

Den største av øyene heter Indre Uvår, vanligvis bare omtalt som Uvår. Adskilt mot syd av Uvårsundet ligger Ytre Uvår (Ydder Udvår) med Klausskjærene ut i havet mot sydøst og Makrellskjærene mot nordvest. Like øst av hovedøyen ligger Skotteskjærene, like nordvest ligger Kileholmen og nærmest i nord ligger Store Dyreskjæret. Videre mot nord er det flere mindre øyer, den sydligste er Smedholmen adskilt fra hovedøyen av Hovdesund og mot nord av Makrellsundet. Nord av dette sundet ligger Vestre og Østre Skuteholmen (Skude-), Seilholmen og Klosterholmen. Mot nordøst ligger Drengholmene og aller lengst mot nord Bøddelen. Det er ikke kjent hvordan dette spesielle navnet har oppstått.

Uvår og Uvårkilen

I dag er også store deler av Uvår friareal hvilket er et populært friluftsområde og Uvårkilen er det naturlige fenomen som nesten deler øyen i to av den dype fjorden (det er bare 75 m til den andre siden). Her er det brygger for allmenn bruk foran åtte rorbuer som nå fungerer som sommerhus som er flittig benyttet av langfarende havseilere og den lokale befolkning.

Det er en fin, gammel losvarde på Ramsdalsheia (43,5 moh.). Nord for varden, rett under den bratte heia, er det en heller, Borjestova, hvor tradisjonen forteller at los og fiskere søkte ly for natten. Storesteinen (38 moh.) er utkikkspunktet i sydenden av øya.

Båen

Det ligger en båe (undervannsskjær) noe syd for midtvaters i innløpet på Uvårkilen, og det er ikke få seilbåter som har fått merke denne på kjølen!

Kilder

• Søgneguiden - Uvår Arkivert 28. mai 2014 hos Wayback Machine.
• Båt:Magasinet - Uvår
• Jon Winges favoritter - Dansen på Uvår