Utvinningstillatelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En utvinningstillatelse er en konsesjon som gir enerett til leteboring og utvinning av olje og gass innenfor et avgrenset område på kontinentalsokkelen.[1] Om lag annethvert år avholdes såkalte ordinære runder for umodne deler av sokkelen. Tildelinger i forhåndsdefinerte områder skjer normalt hvert år og omfatter de modne delene av sokkelen med kjent geologi og god infrastruktur.

Utvinningstillatelser kalles ofte i dagligtale bare lisens.[a]

Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Oljeregimet i Norge

I Norge gis konsesjonen av myndighetene ved Olje- og energidepartementet til et foretak, vanligvis oljeselskap, eller til et konsortium av flere interessenter som må samarbeide. Man kan alternativt betrakte konsesjonen som en leieavtale mellom staten og leietakeren eller leietakerne for et geografisk angitt areal og en tidsperiode. Perioden er vanligvis 30 år.

Forpliktelser. Leietakerne må yte staten kompensasjon i form av årlige arealavgifter og gjennomføring av et gitt antall letebrønner, noen ganger også seismiske undersøkelser i hele leieperioden.

Geografisk avgrensing[rediger | rediger kilde]

Geografisk angis hver lisens med ett eller flere polygon fra en eller flere blokker. Hvert polygon er definert av et sett av koordinatpar.

Rettighetshaverne – forholdet mellom deltakere. Når flere interessenter samarbeider innenfor lisensen har deltakerne eller rettighetshaverne hver en andel av leiekontrakten. Andelen for en deltaker er en brøk av totalen bestemt av myndighetene ved tildeling av lisensen. Denne fordelingsbrøken benyttes vanligvis til å fordele både kostnader og inntekter mellom alle deltakerne forbundet med aktiviteter knyttet til lisensen. Myndighetene bestemmer også hvilken rolle hver deltaker i lisensen skal inneha, vanligvis er det pekt ut en operatør og de øvrige leietakerne er ordinære medlemmer i lisensen.

Omsetning av andeler[rediger | rediger kilde]

Andeler av attraktive lisenser er gjenstand for kjøp og salg på lignende måte som at aksjer i vanlige selskaper skifter eier. Slik handel forekommer for eksempel når flere av aktørene ønsker å effektivisere daglige operasjoner og drift i gitte større geografiske områder. Alt kjøp og salg må godkjennes av myndighetene før de trer i kraft.

Tilbakelevering[rediger | rediger kilde]

Dersom leteboringer leder til en konklusjon om at det ikke vil bli igangsatt utvinning / ikke er drivverdige forekomster i arealet (ingen funn) som omfattes av lisensen, så skal myndighetene underrettes. Det kan og søkes om tilbakelevering av hele eller deler av lisensen for å bli fritatt for innbetaling av arealavgifter og andre plikter.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Lisens er også en mye brukt betegnelse for organisasjonen av deltakende enheter fra rettighetshaverne som styrer aktiviteter blant rettighetshaverne i en utvinningstillatelse. Rent praktisk blir dette organisert gjennom fag- og styringskomitéer. Operatøren sørger for effektuering av vedtak.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oljedirektoratet». Arkivert fra originalen 18. juni 2018. Besøkt 18. juni 2018.