Urmuz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Urmuz
Urmuz Marcel Iancu.jpg
Født17. mars 1883
Curtea de Argeș
Død23. november 1923 (40 år)
București
Gravlagt Cimitirul Șerban Vodă
Utdannet ved Universitetet i București
Beskjeftigelse Magistrat, skribent, lyriker, dommer
Nasjonalitet Romania

Urmuz

Urmuz (født Demetru Demetrescu- Buzău, 17. mars 1883 i Curtea de Argeș i Romania, død 23. november 1923 i București) var en rumensk avantgardeforfatter.

Som barn drømte han om å bli komponist, leste science-fiction og reisefortellinger.[1]

universitetet studerte han jus, og etter at han ble ferdig med studiene, arbeidet han som fredsdommer i prefekturene Argeș, Tulcea og Târgoviște.[2][3]

Han deltok Romanias krig i Bulgaria (1913).[4] Etterpå ble han utnevnt til rettsskriver ved Høyesteretten.

Han begynte å skrive for å more søsknene sine og for å gjøre narr av de falske automatismene i tidens prosa, men ble oppdaget av Tudor Arghezi, som valgte ut hans pseudonym og i 1922 publiserte fortellingen hans Pâlnia și Stamate («Trakten og Stamate») i tidsskriftet Cugetul românesc. Han kalte den ironisk «en roman i fire deler».[4]

Hans mest absurde fortelling er antakeligvis Ismail și Turnavitu («Ismail og Turnavitu»), som på mange måter er forgjengeren til stilen til Eugen Ionescu:

SitatIsmail består av øyne, kinnskjegg og en kjole, og det er stor mangel på ham på markedet... Han spaserer i selskap med en grevling som han er bundet fast til med et forankringstau, og som han spiser rå og levende om natten, etter å ha først revet av ørene på ham og presset litt sitron...Sitat

I 1922 begikk han selvmord, «uten noen spesiell grunn», som litteraturkritikeren George Călinescu skrev.[5]

Han vant post mortem anerkjennelse i Romania, og hadde en innflytelse på mange etterfølgende rumenske forfattere, så som Eugen Ionescu.[6] Geo Bogza utga et tidsskrift oppkalt etter ham.[7]

Urmuz var dadaismen nær og en forgjenger for surrealismen,[8] og ble av dikteren Stephan Roll kalt «en rumensk Jarry».[9]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Algazy & Grummer
  • Cotadi și Dragomir (Cotadi og Dragomir)
  • Cronicari (Krønikeskrivere)
  • După furtună (Etter stormen)
  • Emil Gayk
  • Fuchsiada
  • Ismaïl și Turnavitu (Ismail og Turnavitu)
  • Pâlnia și Stamate (Trakten og Stamate)
  • Plecarea în străinătate (Utenlandsreisen)
  • Puțină metafizică și astronomie (Litt metafysikk og astronomi)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Straniul caz al lui Urmuz, scriitorul care s-a sinucis fără să sufere. Ce motiv absurd a invocat rebelul literaturii române». adevarul.ro (rumensk). Besøkt 17. mai 2016. 
  2. ^ Buciu, Marian Victor (31. juli 2014). Zece prozatori exemplari. Perioada interbelică (Romanian edition) (rumensk). MintRight Inc. ISBN 9786068012681. 
  3. ^ «Adevărata viață a lui Urmuz, povestită de sora scriitorului | Romania Libera». RomaniaLibera.ro. Besøkt 17. mai 2016. 
  4. ^ a b Cubleșan, Constantin (4. februar 2014). Urmuz în conștiința criticii (rumensk). MintRight Inc. ISBN 9789734644247. 
  5. ^ «Urmuz». icr.ro. Besøkt 17. mai 2016. 
  6. ^ Bahun-Radunovic, Sanja; Pourgouris, Marinos (26. mars 2009). The Avant-Garde and the Margin: New Territories of Modernism (engelsk). Cambridge Scholars Publishing. ISBN 9781443806312. 
  7. ^ «Înainte-mergătorul fără voie - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 2016-03-04. Besøkt 17. mai 2016. 
  8. ^ George, Emery Edward (1. januar 1993). Contemporary East European Poetry: An Anthology (engelsk). Oxford University Press. ISBN 9780195086362. 
  9. ^ Constantin Cubleșan (2012). «Urmuz într-o nouă lectură» (PDF). Tribuna. Besøkt 17. mai 2016. [død lenke]

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

  • Nicolae Balotă, Urmuz, Cluj, Editura Dacia, 1970; ediția a II-a, revăzută și adăugită, Timișoara, Editura Hestia, 1997
  • Adrian Lăcătuș, Urmuz, Brașov, Editura Aula, 2002
  • Cecilia Burtică, Urmuz avant dada (Urmuz sau originile dadaisto-suprarealiste), Craiova, Editura Didactica Nova, 2003
  • Sașa Pană (red.) (1970) Urmuz. București, Minerva Forlag.
Wikisource-logo.svg Wikisource: Urmuz – originaltekst