Uhuru Kenyatta
| Uhuru Kenyatta | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. okt. 1961[1][2] (60 år)Nairobi | ||
| Beskjeftigelse | Politiker |
||
| Utdannet ved | Amherst College |
||
| Ektefelle | Margaret Gakuo Kenyatta |
||
| Far | Jomo Kenyatta |
||
| Mor | Ngina Kenyatta |
||
| Søsken | Margaret Kenyatta |
||
| Parti | The National Alliance, Kenyas afrikanske nasjonale union, Jubilee Party of Kenya |
||
| Nasjonalitet | Kenya |
||
| Utmerkelser | Ordenen av Kenyas gyldne hjerte, Welwitschia mirabilis-ordenen[3] |
||
| Nettsted | www | ||
| Kenyas 4. president | |||
| 9. april 2013 | |||
| Forgjenger | Mwai Kibaki | ||
| Kenyas visestatsminister | |||
| 17. april 2008 – 26. mars 2013 | |||
| President | Mwai Kibaki | ||
| Signatur | |||
 | |||
Uhuru Muigai Kenyatta (født 26. oktober 1961 i Nairobi) er en kenyansk politiker. Han vant i mars 2013 presidentvalget i Kenya og ble innsatt i presidentembetet 9. april.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Kenyatta er sønn av Kenyas første president, Jomo Kenyatta.[4] Han studerte statsvitenskap og samfunnsøkonomi ved Amherst College i USA.[4]
Etter å ha vendt tilbake til hjemlandet arbeidet han som forretningsmann. Han eier store landområder og er regnet som en av Afrikas rikeste av magasinet Forbes.[4] Familien eier meieriet Brookside Dairies, har eierinteresser i banksektoren og i fjernsynsstasjonen K24.
Politisk virke[rediger | rediger kilde]
I 1997 forsøkte han seg i rikspolitikken, men klarte ikke å bli innvalgt i parlamentet. Han ble i 1999 utnevnt til sjef for Kenya Tourism Board av president Daniel arap Moi og ble i 2001 kommunalminister. I 2002 stilte han til presidentvalg for partiet Kenyas afrikanske nasjonale union (KANU), men tapte for Mwai Kibaki. Han var deretter opposisjonsleder og vant partilederskapet i KANU i 2005. Kenyatta støttet Kibaki ved presidentvalget i 2007 og ble året etter igjen kommunalminister, for så å bli visestatsminister og handelsminister.[4]
Den internasjonale straffedomstolen i Haag tiltalte i 2012 Kenyatta for forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med hans rolle i volden etter presidentvalget i 2007.[5][6] I desember 2014 ble tiltalen frafalt.[7]
Ved presidentvalget i 2013 stilte Kenyatta mot sittende statsminister Raila Odinga.[8] Han representerte partiet The National Alliance,[9] en del av Jubilee Alliance, som støttet hans kandidatur.[10] Kenyatta fikk 50,07 % av stemmene og ble erklært som vinner av valget.[11] Etter at Odinga klaget på gjennomføringen av valget, bekreftet Kenyas høyesterett 30. mars 2013 valgresultatet med Kenyatta som vinner.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029504, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kenyatta-uhuru, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ apanews.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Uhuru Kenyatta – Profile, Biography and Timeline» Arkivert 17. mars 2013 hos Wayback Machine., Soft Kenya.
- ^ «Siktet for forbrytelser mot menneskeheten - kan bli Kenyas neste president», VG Nett, 13. november 2012.
- ^ «Politisk bombenedslag for kenyanere ved domstolen i Haag», NRK, 24. september 2011.
- ^ «ICC drops Uhuru Kenyatta charges for Kenya ethnic violence», BBC News, 5. desember 2014. Lest 5. desember 2014.
- ^ «Valgfeber i Kenya», NRK, 9. februar 2013.
- ^ «Uhuru Kenyatta launches The National Alliance – TNA party»[død lenke], Soft Kenya
- ^ «Jubilee delegates endorse Uhuru Kenyatta as presidential candidate», Saturday Nation, 23. desember 2012.
- ^ «Kenya election: Uhuru Kenyatta wins presidency», BBC News, 9. mars 2013.
- ^ «Høyesterett: Kenyatta vant presidentvalget i Kenya», NRK, 30. mars 2013.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Uhuru Kenyatta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Uhuru Kenyatta på Internet Movie Database
- Uhuru Kenyatta på Facebook
- (en) Uhuru Kenyatta: Indicted candidate, BBC News, 26. februar 2013
 | ||