Hopp til innhold

Ugelstad-kuler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grafisk fremstilling av ugelstadkulenes historie 1977–2005/2006

Ugelstad-kuler, også skrevet ugelstadkuler, er mikroskopiske, nøyaktig like store plastkuler. Disse kan brukes innen kromatografi, som spacere i LCD- skjermer, i kosmetikk og for å modellere fysiske prosesser.[1][2] Partiklene kan også gjøres magnetiske. Disse har mange anvendelser innen medisin, de brukes i diagnostikk og kreftbehandling ved å isolere celler, DNA og mRNA, eller for å måle proteiner.

Ugelstadkulene er oppkalt etter den norske kjemikeren, dr.philos. John Ugelstad (1921–1997) som, i nært samarbeid med professor Arvid Berge og dr.ing. Turid Ellingsen, oppfant kulene i 1977.[3][4] Ugelstad var professor ved NTH, i tillegg var han konsulent ved SINTEF. Berge og Ellingsen var ansatt ved SINTEF.

Dyno Industrier fikk lisens på produksjon av kulene i 1980. Dette la grunnlaget for Dynal Biotech, da Dyno og A.L. Industrier gikk sammen i 1986/1987.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «www.ife.no: Modellering av fysiske prosesser ved hjelp av Ugelstadkuler». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 29. oktober 2012. 
  2. ^ Eksperiment og simulering av ugelstadkuler i en magnetisk væske
  3. ^ www.nrk.no 2000: 200 millioner for Ugelstadkulene
  4. ^ Tunstad, Hege (1. januar 2007). «Små kuler på nye veier». Gemini.no. NTNU og SINTEF. Besøkt 21. august 2020. 
  5. ^ «Dynal Biotech får kontroll over Ugelstad-kulene». www.aftenbladet.no. Besøkt 21. august 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]