U34

U34 er det arkeologiske navnet på et skipsvrak fra den første halvdelen av 1500-tallet funnet i Flevoland, Nederland. Dette skipsvraket er unikt ved å være et klinkbygd storskip med kanonporter og store dimensjoner, over 30 meter langt. Vraket ble funnet av en bonde som fant trerester under pløying av det nye jordet som nylig var åpent for jordbruk etter store deler av Zuiderzee ble tørrlagt i 1968. Dette vraket, som ble først undersøkt i 1969, var bare ett av omtrent 423 vrak fra tidsperioden mellom 1200-tallet og 1800-tallet, som ble oppdaget og undersøkt på den tørrlagte havbunnen.

Funnet

Under de innledende undersøkelsene i 1986 viste det seg at man hadde gjort et usedvanlig funn av et stort klinkbygd skip, som var konsentrert innenfor et område på 35 m x 16 m, som hadde blitt stående på sin kjøl og siden falt fra hverandre i løpet av århundrene - den fremste delen av babord side på 17,3 m og 7,0 m var fremdeles i ett stykke med en intakt kanonport som lå sentralt på skipet. Et skipsvrak bygd i klink har en tendens til å falle fra hverandre og kan dermed minne om et puslespill, og det var hvordan skipsvraket så ut med unntak av bunnseksjonen. Den største gjenstanden som var funnet, var det store roret på 6,64 meter høyde og 2 meter bredde i trapesoide form. Men det viste seg raskt at skipsvraket var fattig på inventarinnhold, verken last eller utstyr utover etterlatte bruksgjenstander av liten betydelighet var funnet.

Det ble foretatt dendrokronologiske dateringsprøver som avslørte at tømmeret som var brukt på byggingen av skipet, var fra perioden 1522 til 1527, men idet man skulle stadfeste hvorfra tømmeret kom, viste det seg at det kan ha blitt bygd av importert tømmer fra flere land. Treprøvene viser at tømmeret var kommet fra nåtidens Polen, Norge og Danmark. Inventarfunn som også hadde blitt datert, viste at skipet hadde sett aktiv tjeneste i perioden 1525 til 1550, dette tyder dermed på at skipsforliset kan ha hendt senest i 1550. Dermed konkluderte arkeologene med at skipet var bygd i årene mellom 1522 og 1537. Det var ikke første gang man fant klinkbygde fartøyer av en anselig størrelse i Nederland, de har funnet seks andre vrak fra tiden mellom år 1400 og 1565, som avslørte at store klinkbygde fartøyer var ikke ukjent i denne viktige perioden hvor skipsbyggingen var under endring.

Men vraket i Flevoland som fikk navnet «U34», forbli det største som hittil har blitt funnet.

U34

I sin konstruksjon var skipsvraket et stort skip med en lengde på over 33-35 meter, bredde på over 8,5 meter og dypgang/høyde på 6,5 meter. Det hadde tre master og opptil to dekk, og det har blitt oppdaget minst fire kanonporter kuttet inn i det klinkerbygde skroget. Lasterommet var 3,4 meter dypt og lastekapasiteten har blitt beregnet til omlagt 308 lester - 615 tonn. Dette gjør skipet til det største kjente klinkbygde skipet som hittil er funnet på det kontinentale Europa. Undersøkelsene har påvist at det hadde en uvanlig robust konstruksjon med kraftige fals og dekksknær ment for å støtte opp dekkbjelker i selve skroget som dermed hadde to dekk. En større kanonport var funnet på babord side og tre mindre kanonporter annetsteds.

Kanonportene gjør skipsvraket til et unikum ettersom det er tradisjonelt ansett at klinkbygde fartøyer ikke kunne ha kanonporter av frykt for å svekke den strukturelle styrken i konstruksjonen. Et typisk artilleriskip i 1500-tallet som regel er skjelettbygd så man kan kutte ut kanonportene, ettersom konstruksjonsintegriteten opprettholdes i det indre skjelettet. På et klinkbygd skip er konstruksjonen derimot avhengige av bordkledningen, dvs. «skallbygging» som det het. På vrakrestene var opptil 29 bordganger oppdaget på begge sider av kjølen, som deles inn i syv bunnbordganger, tre bordganger der slaget lå (vinkelen mellom bunnen og siden) og 19 sidebordganger. De var klinket sammen med andre bordgangene og spantene som vanlig med jernnagler og trenagler, tykkelsen på disse nederste bordgangene var opptil 7,0 centimeter. Skipssidene var i tillegg forsterket med tre tykke sideplanker med tykkelse på 24-27 cm omtrent der vannlinjen gikk.

Den indre oppbyggingen av skroget besto av omlagt seksti spanter med spantavstand på omtrent 19,2 cm som hadde blitt dokumentert under undersøkelsene, av dette omlagt 52 som ikke var festet med kjølen, og hadde indre hud, det var også funnet rester etter et pumpesystem som benyttes for å holde ned vannlekkasjen i selve skroget. Selve kjølskonstruksjonen i tillegg til selve kjølen på 20,73 meter (en tredje part er dels bevart) besto av en kjølsvin på omlagt 19,3 meter lengde og plassering for minst to master, stormasten og formasten 6,5 m fra forstavnen. En tredje mast var sannsynlig reist mot akter.

Inventarfunnmaterialet avslørte stort sett hollandsk bakgrunn, så det er antatt at storskipet sannsynligvis hadde minst fem kanoner; tre større kanoner og to svingskyts (små kanoner på svingdreis), var i hollandsk tjeneste. Konstruksjonsdetaljene avslørt at det var et relativt moderne fartøy etter sin samtid tross klinkbyggingen i et århundre hvor kravellbyggingen hadde fått sitt gjennombrudd blant de armerte fartøyene. U34 er fremdeles det eldste funnet av et armert fartøy med artilleri i Nederland. Konstruksjonen og inventaret leverte ikke noe tvil om at det var tale om et krigsskip. En hypotese om at U34 var et konfiskert handelsfartøy som hadde blitt ombygd ved å kutte ut få kanonporter og utstyrt det som et krigsskip, har blitt hentet fram, ikke minst ettersom det er ment for sjøekspedisjoner langt vekk fra Zuiderzee.

En slik sjøekspedisjon fant sted i året 1533 da en hollandsk flåte dro ut. Under etteråret dro denne flåten på 13 storskip, 5 bojerter og 3 losefartøyer (lodsskibe) til Marstrand hvor de skulle vente på den hanseatiske Bergenflåten som skulle forbi til Lübeck som hollenderne hadde kommet i åpen konflikt med. Men den hollandske flåten var ikke kommet tidsnok fram, Bergenflåten kom seg forbi og klarte å krysset Øresund tross tap av fem fartøyer, deriblant en krejert og stangkrejert ved Landskrona.

De syv klinkbygde skipene

Fra senmiddelalderen og inn i tidlige moderne tid var syv vrak etter relative store skip bygd i klink funnet i Nederland. Med unntak av G35 som er datert til år 1422, er samtidige skipsvrak fra den første halvdelen av 1500-tallet; av disse hadde fire skip - U34, M11, O28 og J137 - forlist i midten av eller siste halvdel av 1500-tallet. Alle fartøyer uansett størrelse, J137 bare var halvparten så stor som U34, delte den samme skrogformen med flat bunn med en sammensatt kjøl uansett om den har rund slag der siden og bunnen møttes, eller skarp slag. U34 hadde to dekk, mens G35 hadde rester etter et dekk på akterskipet. Ikke to skip hadde samme utseende, ettersom de konstruksjonsmessige forskjellene varierer, men de hadde samme basisform i sitt skrog med spissgattet ende mot roret og utstrakte stevner forut og akterut. De var først og fremst ment som fraktefartøyer med den indre oppbyggingen dimensjonert for volumlast, spesielt med U34, O28 og J137.

Det er markante forskjeller i skipsbygging mellom alle fartøyene, ettersom det hersket tre forskjellige tradisjoner; den skandinaviske tradisjonen med klinknagler og roer, den slaviske tradisjonen med trenagler og den frisiske tradisjonen, også kalt «Zuiderzee-tradisjonen» med jernklamper og tilbakebøyde jernspikre kalt sintels. U34 har alle tre tradisjoner representert i sin sammenføyningen, men det er interessant at trenagler var mer hyppige brukt enn jernnagler på U34, M11 og E159 skipsvrakene, ved å sette inn to-tre trenagler mellom hver to jernnagler på den samme bordgangen. Det var blitt tolket som et forsøk på å minske jernforbruket.

Kravellbyggingen hadde etablert seg i Benelux i midten av 1400-tallet, allikevel fortsatte byggingen av store klinkbygde fartøyer ment for havsferd til fjerne lokaliteter som de baltiske havnestedene fram til midten av 1500-tallet. Tømmeret for J137 var hugd ned i årene mellom 1540 og 1546. Det er teorier om at disse klinkbygde fraktefartøyene kan være «det manglende leddet» mellom de to berømte handelsfartøytyper fra Nederland, koggen i høymiddelalderen og fløyten i 1600-tallet.

De syv klinkbygde skipene i Nederland, tradisjonene er i A for skandinavisk, B for slavisk og C for frisisk.

Skip	Datering	Forlisøyeblikk	Dimensjoner	Sammenføying	Tømmeropprinnelse	Tradisjon
G35	1422+/-6	1400-tallet	19 x 5 m	klinknagler	Benelux	A, C
B36		Ved år 1500	16 x 5 m	klinknagler		A, B/C
E159	1506+/-6			klinknagler og trenagler	Benelux og Sør-Sverige	A, B, C
U34	1528+9/-6	1500-tallet	30 x 9,5 m	klinknagler og trenagler	sørøstre Polen/Baltikum	A, B, C
M11	1531-1533	1500-tallet	20 x 5 m	klinknagler og trenagler	Benelux	A, B, C
O28	1530-1541	1500-tallet	17 x 4 m	klinknagler	Baltikum/Polen	A, B, C
J137	1540-1546	Etter år 1565	24 x 4 m	klinknagler og jernklamper	Sør-Sverige	A, C

Litteratur

• ISBSA 14; Baltic and Beyond - Change and continuity in shipbuilding (2015) National Maritime Museum Gdansk 2017 ISBN 978-83-64150-24-1
• Jørgen H. Barfod; Den danske flådes historie 1533-1588; Christian 3.s flåde Marinehistoriske Skrifter 1995 ISBN 87-00-24526-7

Eksterne lenker

• Preliminary results of shipwreck U34 in Flevoland, the Netherlands
• Searching for the missing link? A research on clinker built ships in the 15th and 16th centuries