Type VII

Type VIIC er en type ubåt bygd av flere verft i Tyskland under andre verdenskrig. En kjent type VIIC-ubåt er U96, som det er skrevet roman og laget film om, begge med navnet Das Boot eller «båten/ubåten» på norsk.

VIIC er en bestemt modell i en serie av ubåter kjent som VII. Det ble bygget mange versjoner av VII ubåttypen, blant annet VIIA, VIIB, VIIC/41, VIIC/42, VIID og VIIF

Utvikling og bruk under andre verdenskrig

Type VIIC var det tredje rikets arbeidshest blant ubåtene; ingen andre modeller ble bygd i samme antall, og VIIC-ubåtene var sentrale i den tyske krigsmarinens manøvre i Atlanterhavet under andre verdenskrig.

Tyskerne utviklet stadig ubåtteknologien sin gjennom andre verdenskrig, men en vesentlig svakhet på denne tiden var at de ikke kunne holde seg neddykket over lengre perioder. Dette skyldtes at ubåtene hovedsakelig brukte diesel som drivstoff, og under dykk kunne man ikke drive dieselmaskiner – eller noen forbrenningsmotorer for den del – fordi man ikke hadde teknologien som trengtes for å tilføre motorer luft under havoverflaten. Derfor måtte man stort sett bruke elektriske motorer under neddykk. Disse motorene gikk på batterier som med jevne mellomrom måtte lades, noe som skjedde når ubåten gikk for dieselmotor på overflaten. Dette ble en vesentlig svakhet for den tyske ubåtflåten, fordi fartøyene var lette mål for de alliertes marine og luftforsvar når de ikke var neddykket.

VIIC-ubåter i norsk tjeneste etter 1945

Flere tyske ubåter ble brukt av det norske sjøforsvaret etter andre verdenskrig, blant annet noen av type VIIC. Et eksempel er «U-995», en VIIC/41 som ble satt inn i tjeneste for det norske sjøforsvaret i 1952 og fikk navnet «KNM Kaura». Den ble tatt ut av norsk tjeneste i 1962. Siden har U-995 stått som minnesmerke etter at tyske ubåt-veteraner fattet interesse for den da den ikke lengre var i norsk tjeneste. U-995 er også et museum.

To andre tyske ubåter av samme type ble tatt i bruk av Norge etter krigen. De fikk navnene «KNM Kinn» og «KNM Kya».