Twilight of the Ice Nymphs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Twilight of the Ice Nymphs
Generell informasjon
SjangerFantasyfilm
Romantisk film
Utgivelsesår1997
Prod.landCanadisk
Lengde95 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegissørGuy Maddin
ProdusentRichard Findlay
ManusforfatterGeorge Toles
MusikkJohn McCulloch
SjeffotografMichael Marshall
KlippReginald Harkema
Foran kamera
MedvirkendePascale Bussières
Nigel Whitmey (ukreditert)
Shelley Duvall
Frank Gorshin
Alice Krige
Annen informasjon
Filmformat35 mm
Budsjett$1,5 millioner
Prod.selskapMarble Island Pictures
Twilight Pictures
Premiere6. september 1997
(Toronto, Canada)
Eksterne lenker

Twilight of the Ice Nymphs er en canadisk romantisk fantasyfilm fra 1997, regissert av Guy Maddin. Manuset ble skrevet av George Toles, inspirert av Knut Hamsuns roman Pan (1894) og med en ytterligere litterær referanse i Prosper Mérimées novelle La Vénus d'Ille (1837).[1]

Twilight of the Ice Nymphs var Maddins andre langfilm i farger og hans første som ble filmet i 35 mm.[1] Som det framkommer i Noam Gonicks dokumentarfilm Waiting for Twilight var Maddin misfornøyd med filmskapingsprosessen på grunn av kunstnerisk innblanding fra hans produsenter.[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

En nylig frigitt politisk fange, Peter Glahn, vender hjem til landet Mandragora, hvor solen aldri går ned. Om bord på et skip har Glahn et romantisk møte med Juliana Kossel, og han fortsetter så videre til familiens strutsefarm, som drives av hans søster Amelia. Amelia er forelsket i Dr. Isaac Solti, en manipulerende gentlemansvitenskapsmann og trollbinder. Cain Ball, Amelias innleide gårdsarbeider, krangler med henne om hennes løfte om å selge ham strutsefarmen. Peter drar til skogs for å gå på jakt og møter den gravide Zephyr, som - til tross for at hun er gift med en fisker - faller for Peter. Zephyr ber til en steinstatue av gudinnen Venus, som står i skogen, om at Peter skal bli hennes og gir statuen sin bryllupsring som gave. Zephyr møter Peter igjen. Venus' magi synes å ha virket, siden de to omfavner hverandre, selv om Peter bemerker at han er forelsket i Juliana og Zephyr bemerker sitt ekteskap.

Dr. Solti har likeledes snakket med statuen av Venus, som falt over hans ben og knuste det, noe som førte til amputasjon. Amelia og Peter møter under en piknik Solti og Juliana (hvor hun avsløres som Soltis kjæreste), noe som gjør at begge Glahnene blir ganske sjalu. Solti har trollbundet Juliana og avslører at han har arrangert hennes hengivenhet for Peter som en del av hans hverdagslige manipulerende sadisme. Peter overfaller Solti og angriper ineffektivt hans kunstige ben. Amelia har imens funnet ut at Cain Ball forsøker å drepe henne og slår en kjempespiker inn i hans skalle, setter fyr på ham og stapper hans ansikt fullt av levende fluer før hun trer inn i en halvkatatonisk galskap selv. Zephyr avslører at hun har myrdet sin ektemann gjennom å føre ham til en slangegrop.

Romansen mellom Peter og Juliana tennes på nytt en kort tid innen den surner på grunn av Peters sjalusi. Han roper på skogstærnes ånder om å stige ned på hans plageånder, men de bare henger ned lite grann. Zephyr forsøker å ta sin ring tilbake fra statuen av Venus, men den faller over og knuser henne. Cain, med spiker i hodet, hallusinerer og dør. Solti leder Mandragora og Juliana følger ham. Hun spør Peter om å få hans hund, Aesop, som minne og han går med på det, men dreper først hunden. Peter trekker seg tilbake med Amelia til en vinterlig grotte.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

  • Nigel Whitmey - Peter Glahn (ukreditert)
  • Ross McMillan - Matthew Eccles / Stemmen til Peter Glahn
  • Pascale Bussières - Juliana Kossel
  • Shelley Duvall - Amelia Glahn
  • Frank Gorshin - Cain Ball
  • Alice Krige - Zephyr Eccles
  • R.H. Thomson - Dr. Isaac Solti

Merkelig nok er ikke filmens stjerne kreditert: Whitmey fikk sitt navn fjernet etter at produsentene presset Maddin til å fjerne stemmen hans fra filmen og erstatte den med Ross McMillans[3]

Anmeldelser[rediger | rediger kilde]

Twilight of the Ice Nymphs mottok blandede anmeldelser og Maddin selv uttrykte misnøye mens han arbeidet med filmen[4] og misbilligelse etterpå.[5] Rotten Tomatoes, som samler anmeldelser, melder om en bifallsrating på 67%, basert på ni anmeldelser.[6]

Generelt sett betraktet anmelderne Twilight of the Ice Nymphs som en film for den innerste kjernen av Maddins fans, selv om Lisa Alspector i Chicago Reader bemerket at Maddins «overveldende stilisering uventet produserer en følelsesmessig og psykologisk autensitet[sic][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Beard, William: Into the Past: The Cinema of Guy Maddin, Toronto: U of Toronto P, 2010. Print, ISBN 978-1442610668
  2. ^ Gonick, Noam: Guy Maddin: Waiting for Twilight Dokumentarfilm, 1997
  3. ^ Vatnsdal, Caelum: Kino Delirium: The Films of Guy Maddin. Winnipeg: Arbeiter Ring Publishing, 2000. Print, ISBN 1-894037-11-1
  4. ^ Woloski, Jason:Guy Maddin på sensesofcinema
  5. ^ Anderson, John: Old Stomping Grounds, Hallucinated i New York Times 8. juni 2008
  6. ^ Twilight of the Ice Nymphs (1997)Rotten Tomatoes, Flixster
  7. ^ Alspector, Lisa: Twilight of the Ice Nymphs i Chicago Reader

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]