Hopp til innhold

Turn under Sommer-OL 1948

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De olympiske ringer
De olympiske ringer
Turn
Turn

Turn under Sommer-OL 1948 ble arrangert fra 7. til 14. august 1948 Empress Hall i Fulham.

Turn var med på det olympiske programmet for ellevte gang under Sommer-OL 1948 i London. 211 utøvere fra 19 nasjoner konkurrerte om ni olympiske titler, sju individuelle og to lagkonkurranser. Alle individuelle øvelsene var for menn, det ble kun arrangert lagkonkurranse for kvinner. Finland ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Sveits med tre.

Deltakelse

[rediger | rediger kilde]

Til tross for at andre verdenskrig var avsluttet bare tre år tidligere, var deltakelsen god, og nivået høyt. På herresiden deltok 16 lag, noe som gjorde at de måtte deles inn i to grupper.

Finland stilte med et lag der gjennomsnittsalderen var 33,7 år, og det at de vant lagkonkurransen gjenspeiler fordelen av erfaring den gangen. IOCs offisielle sluttrapport trekker fram en hendelse fra herrenes svingstangkonkurranse som illustrasjon på dette; en av finnene mistet taket med den ene hånden da han gjorde "kjempesleng", slik at det ble en enhåndskjempesleng i stedet. Han gjenvant imidlertid grepet, og turnet videre. Dommerne belønnet dette med kun et lite trekk i karakteren.

Konkurransen

[rediger | rediger kilde]

Finland og Sveits havnet i samme gruppe, og disse lå jevnt gjennom hele konkurransen. Dømmingen i lagkonkurransen var slik at karakterene til de to utøverne med lavest sluttkarakter ble strøket, dermed telte kun de seks beste utøverne.

Jevnheten i konkurransen var også tydelig i den individuelle mangekampen. Den maksimalt oppnåelige poengsummen var 240,0 poeng, og til slutt skilte kun 0,7 poeng mellom gull og sølv, og 0,2 poeng mellom sølv og bronse.

Konkurransen skulle opprinnelig avholdes på Wembley stadion, men mye regn tvang arrangørene til å flytte konkurransen innendørs. Den ble derfor avholdt i Empress Hall, noe som var positivt både for arrangørene, publikum og utøverne. Ikke minst ble avstanden mellom publikum og utøverne mye mindre, slik at de bedre så de enkelte øvelsene.

Utøverne hadde lov til å bruke medbragte apparater, så lenge de tilfredsstilte kravene til regelverket. Dersom noen lag gjorde dette kunne også deltakerne fra andre lag bruke disse.

Herrene konkurrerte i seks apparater, med en selvvalgt og en obligatorisk øvelse i hvert apparat. Apparatene var, som i dag, frittstående, bøylehest, ringer, hopp, skranke og svingstang. De obligatoriske øvelsene kunne gjøres om igjen dersom utøveren ønsket det. Hvert lag kunne stille med 6-8 av de 10 påmeldte utøverne. Kun de seks beste utøverne sammenlagt telte i lagkonkurransen. De individuelle karakterene ble også brukt i den individuelle apparat- og sammenlagtkonkurransen. I hopp telte det beste av to hopp, både i selvvalgt og obligatorisk hopp.

Kvinnene konkurrerte kun i lagkonkurranse. De konkurrerte i følgende øvelser:

  1. Troppsøvelse uten apparater
  2. Troppsøvelse med håndholdte apparater
  3. Obligatorisk øvelse i ringer
  4. Obligatorisk øvelse på bom
  5. Selvvalgt øvelse på bom
  6. Obligatorisk hopp over bøylehest, med springbrett
  7. Selvvalgt hopp over bøylehest, med springbrett

I hopp fikk kvinnene ha et prøvehopp først. Deretter gjorde de to hopp, hvorav det beste telte.

Karakterskalaen gikk fra 0-10 poeng pr øvelse, med 0,1 som minste inndeling av skalaen. Høyeste og laveste karakter ble strøket, og de to midterste lagt sammen. Dersom forskjellen mellom disse to karakterene var større enn 1 poeng, eller større enn 0,5 poeng for karakterer over 9,0, skulle dommerne samles for å drøfte karakteren. Dersom de ikke ble enige skulle karakteren avgjøres av overdommeren.

Arrangørene innførte "visuell dømming" som en del av dømmingen. Dette betød at etter hver enkelt gjennomførte øvelse viste dommerne opp et kort som viser karakteren. Dette gjorde det enklere for publikum å følge med i konkurransen. Alle dommerne viste karakterene samtidig, slik at de ikke skulle se hverandres bedømming. Høyeste og laveste karakter ble strøket, slik at de to midterste ble tellende. For utøverne gjorde dette også at de lettere kunne følge med på stillingen sammenlagt, slik at de lettere kunne bestemme seg for om de skulle gjøre en øvelse om igjen, for å oppnå en høyere karakter.

Dette var første gang visuell dømming ble brukt i herreturn i OL, men det ble prøvd ut i kvinneturn under OL i 1936.

Turnforbunder besluttet også at alle dommernes karakterer skulle offentliggjøres, slik at store avvik i bedømmingen kunne synliggjøres, noe som igjen kunne føre til at dommere ikke får dømme i senere mesterskap.

Kvinnekonkurransen

[rediger | rediger kilde]

Dette var siste OL der kvinnene kun fikk konkurrere som lag. Fra og med neste OL konkurrerte de også individuelt.

Det tsjekkoslovakiske laget ble rammet av et dødsfall på selve konkurransedagen. Eliska Misáková ble syk på flyturen over til London, og ble innlagt på sykehus da de kom fram. Her ble det påvist polio, og hun ble lagt i jernlunge, men døde likevel. IOCs sluttrapport trekker fram de resterende deltakerne på laget, der blant annet hennes søster, Miloslava Misáková deltok, og roser dem for den bragden det er å vinne lagkonkurransen under slike omstendigheter. Dødsfallet ble kjent etter at konkurransen var over, og under premieutdelingen var det tsjekkoslovakiske flagget merket med sort sørgebånd.

Selv om kvinnene ikke ble bedømt individuelt, utmerket Zdeňka Honsová seg ved å få beste karakter i to av de tre apparatene. Hun fikk beste karakter i bom, ringer og sammenlagt. I bøylehest var det svenske Karin Lindberg som fikk beste karakter.

Medaljefordeling

[rediger | rediger kilde]
De olympiske ringer Turn under Sommer-OL 1948 – London Turn
 Nr.  Nasjon / Lag    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1.  Finland (FIN) 6 2 2 10
2.  Sveits (SUI) 3 4 2 9
3.  Ungarn (HUN) 1 2 3 6
4.  Tsjekkoslovakia (TCH) 1 0 3 4
5.  USA (USA) 0 0 1 1
Totalt 11 8 11 30

Resultater

[rediger | rediger kilde]

Mangekamp lag

[rediger | rediger kilde]
Plass Land og utøvere Poeng
1.  Finland (FIN)
Paavo Aaltonen
Veikko Huhtanen
Kalevi Laitinen
Olavi Rove
Aleksanteri Saarvala
Sulo Salmi
Heikki Savolainen
Einari Teräsvirta
1358,30
2.  Sveits (SUI)
Karl Frei
Christian Kipfer
Walter Lehmann
Robert Lucy
Michael Reusch
Josef Stalder
Emil Studer
Melchior Thalmann
1356,70
3  Ungarn (HUN)
László Baranyai
Jozsef Fekete
Gyözö Mogyorosi
János Mogyorósy-Klencs
Ferenc Pataki
Lajos Sántha
Lajos Tóth
Ferenc Várkõi
1330,85

Mangekamp individuelt

[rediger | rediger kilde]
Plass Utøver Poeng
1.  Veikko Huhtanen (FIN) 229,70
2.  Walter Lehmann (SUI) 229,00
3.  Paavo Aaltonen (FIN) 228,80

Frittstående

[rediger | rediger kilde]
Plass Utøver Poeng
1.  Ferenc Pataki (HUN) 38,70
2.  János Mogyorósi-Klencs (HUN) 38,40
3.  Zdeněk Růžička (TCH) 38,10

Bøylehest

[rediger | rediger kilde]
Plass Utøver Poeng
1.  Paavo Aaltonen (FIN) 38,70
 Veikko Huhtanen (FIN) 38,70
 Heikki Savolainen (FIN) 38,70
Plass Utøver Poeng
1.  Karl Frei (SUI) 39,60
2.  Michael Reusch (SUI) 39,10
3.  Zdeněk Růžička (TCH) 38,50
Plass Utøver Poeng
1.  Paavo Aaltonen (FIN) 39,10
2.  Olavi Rove (FIN) 39,00
3.  János Mogyorósi-Klencs (HUN) 38,50
 Ferenc Pataki (HUN) 38,50
 Leo Sotorník (TCH) 38,50
Plass Utøver Poeng
1.  Michael Reusch (SUI) 39,50
2.  Veikko Huhtanen (FIN) 39,30
3.  Christian Kipfer (SUI) 39,10
 Josef Stalder (SUI) 39,10

Svingstang

[rediger | rediger kilde]
Plass Utøver Poeng
1.  Josef Stalder (SUI) 39,70
2.  Walter Lehmann (SUI) 39,40
3.  Veikko Huhtanen (FIN) 39,10

Mangekamp lag

[rediger | rediger kilde]
Plass Land og utøvere Poeng
1.  Tsjekkoslovakia (TCH)
Zdeňka Honsová
Marie Kovářová
Miloslava Misáková
Milena Müllerová
Věra Růžičková
Olga Šilhánová
Božena Srncová
Zdeňka Veřmiřovská
527,03
2.  Ungarn (HUN)
Erzsébet Balázs
Anna Fehér
Erzsébet Gulyás-Köteles
Irén Karcsis-Daruházi
Mária Kövi
Margit Nagy-Sándor
Olga Tass
Edit Perényi
520,96
3.  USA (USA)
Ladislava Bakanic
Marian Barone
Connie Caruccio-Lenz
Dorothy Dalton
Meta Elste-Neumann
Helen Schifano
Clara Schroth-Lomady
Anita Simonis
503,32

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata