Tubax

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tubax er et er et musikkinstrument i treblåserfamilien. Det er egentlig en modifisert kontrabass-saksofon funnet opp av Benedikt Eppelsheim, og er stemt i Ess med grunntone Ess1, akkurat som kontrabass-saksofonen. Den noteres i G-nøkkel som transponerende instrument, og har en rekkevidde fra Db1(skrevet: B♭ rett under notelinjene) til H1. Tubaxen finnes også stemt i C og B♭, med grunntone hhv. C1 og B♭2. B♭-tubaxen kan sees på som en endelig realisering av Adolphe Sax' 150 år gamle plan om en subkontrabass-saksofon.


Tubaxen har en mye trangere boring enn kontrabass-saksofonen, og er mer lik en sarrusofon. Den har samme fingring som kontrabass-saksofonen, og bruker barytonsaksofon-munnstykke. Den trange boringa gjør at den har mindre kraft enn en kontrabass-saksofon, men det gjør også at den lettere kan spille mykt i dybden. Den låter som en barytonsaksofon med en ekstra oktav i dybden.