Tsarskoje Selo-jernbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Russlands første jernbane, eller Tsarskoje Selo-jernbanen var den første offentlige jernbane i det russiske Imperiet.[1][2] Det var 27 km lang og gikk fra St. Petersburg til Pavlovsk gjennom Tsarskoje Selo. Byggingen begynte i mai 1836, og de første prøveturer ble gjennomført samme år mellom Tsarskoje Selo og Pavlovsk ved hjelp av vogner trukket av hester. Linjen ble offisielt åpnet 30. oktober 1837, da et tog med åtte vogner ble trukket av et damplokomotiv mellom Saint Petersburg og Tsarskoje Selo. Før byggingen av Moskva – St. Petersburg Jernbanen ble bygget i 1851, var dette den eneste jernbanelinje i Russland.[3] I 1899 ble den slått sammen med Moskva-Windau-Rybinsk-jernbanen og nå en del av Oktyabrskaya Jernbanen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første jernbanen i Russland var kort og smalesporet linjer med treskinner og senere skinner av jern, som ble brukt i det 18. århundre for å transportere vogner lastet med malm fra en rekke gruver i Ural. Spesielt Nizjnij Tagil-linje som ble bygget i 1833–1834 var utstyrt med et damplokomotiv og kunne transportere noen gruvearbeidere, sammen med malmlast. Damplokomotivet ble bygget av russiske ingeniører, far og sønn Cherepanovs. Men utstyr til deres konstruksjon fantes ikke lokalt og måtte anskaffet fra utlandet og alt utstyr for Tsarskoje Selo-jernbanen skinner og vogner måtte kjøpes i utlandet.[4]

Den første europeiske jernbaner hadde vist sin store økonomiske potensial, og i august 1834 inviterte Russian Mining Ministry en fremtredende østerriksk-tsjekkiske ingeniør, Franz Anton von Gerstner for å undersøke muligheten for å bygge jernbaner i Russland. Etter flere måneders reise gjennom landet, levete han i januar 1835 en skriftlig rapport til Nicholas i, og møtte ham i egen person, og foreslo å bygge en jernbane mellom Moskva og St. Petersburg, og senere mellom Moskva, Kazan og Nizjnij Novgorod. Forslaget fra Gerstner ble evaluert av en kommisjon ledet av Mikhail Speransky. Kommisjonen fant prosjektet mulig og anbefalte, i første omgang å starte med en kort jernbane mellom St. Petersburg, Tsarskoje Selo og den nærliggende Pavlovsk. Denne løsningen ble hodkjent ved keiserlige dekreter 21. mars og 15. april 1836.[5][6][7][8]

Byggingen[rediger | rediger kilde]

Pavlovsk jernbanstasjon, det 19. århundre
Ball i Pavlovsk i forbindelse med 25-årsjubileet for åpningen av Tsarskoye Selo Railways

Bygging og drift av Tsarskoje Selo-jernbanen ble administrert av et nyetablert aksjeselskap ledet av Grev Alexander Bobrinsky (president), von Gerstner og forretningsmennene Benedikt Kramer og Ivan Konrad Plitt. Selskapet hadde om lag 700 aksjonærer, både i Russland og i Europa.[8] Arbeidene startet i begynnelsen av mai 1836 og ble overvåket av 17 ingeniører, noen av dem var tidligere involvert i jernbanebygging i England. Ca 1 800 ansatte var involvert i første omgang og ble så forsterket av 1 400 soldater. Siktemålet var å bygge en jernbane-stasjon i Pavlovsk. Den ble bygget som et underholdningssenter. Den var åsted for regelmessig festligheter med inviterte kjendiser, som for eksempel Johann Strauss II som holdt konsert der i 1856.[7][8][9]

Linjen var rett, med en liten nedoverbakke mot St. Petersburg og hadde 42 broer. Broene var for det meste bygget i tre og 2 til 4 meter lange og en steinbro på 27 m. Sporvidden var på 1 829. mm og skinnene hadde en lengde på 3,7 meter og en vekt på123 kg[8] Mens linjen i nærheten Tsarskoje Selo ble ferdigstilt allerede i 1836, hsdde damplokomotivene ennå ikke kommet, da fabrikken i nærheten av St. Petersburg ble forsinket på grunn av innkjøpsproblemer. Derfor, for å teste skinnegangen ble det først kjørt to-vogns tog trukket av hester på søndagene 27. september og 4. og 11. oktober 1836.[10][11][12]. Reisen på denne ca 4 kilometer lange strekningen mellom Tsarskoje Selo og Pavlovsk tok 15 minutter. Prøveturer med damplokomotiv startet i november 1836 på en 7.5 km lang strekning mellom Pavlovsk og landsbyen Bolshoe Kuzmino. Gerstner gjennomført de fleste tester seg selv, med mer enn hundre turer i den første uken, og han var for det meste opptatt med ikke å narre folkemengden som kom for å se dette nymotens toget. Passasjerer på en av de turene var keiser Nicholas I og hans familie. Disse prøvene viste at linjen kunne drives gjennom den russiske vinteren noe som beviste at skeptikerne tok feil.[7][8]

Drift[rediger | rediger kilde]

Det første ordinære toget forlot St. Petersburg 30. oktober 1837, og kom 35 minutter senere til Tsarskoje Selo. Dette toget bestod av åtte vogner som ble trukket av et damplokomotiv og da det kom frem var det møtt mange fremtredende gjester, inklusive Nicholas I. Normal drift startet i januar 1838. Mellom januar og april 1838 ble de fleste tog ble trukket av hester. Damplokomotiver ble brukt bare på søndager og offentlige høytids-og helligdager. Fra april var det slutt på hester og nesten 14 000 passasjerer hadde brukt Tsarskoye Selo Railway mellom 4. og 30. april. Togene kjørte uten stopp mellom St. Petersburg og Tsarskoje Selo, og fra mai 1838 var linjen lagt frem Pavlovsk. All varsling ble først gjort med fløytesignaler. En optisk telegraf ble installert i 1838.[7][9] Den besto av stolper adskilt med 1–2 km (0,6–1,2 mi) og en vakt på vakt i et skur i nærheten. Signalene bestod av sorte skiver (dagtid) eller røde lamper (om natten) Det tok ca 30 minutter å overføre signalet langs linjen. Elektrisk telegraf ble installert i 1845, men avviklet i 1848 på grunn av hyppige feil; et mer pålitelig system ble satt opp i 1856.[8]

Første turene var uregelmessige, og en rutetabell ble innført fra 15. mai 1838, med fem turer per dag mellom 9 am og 10 pm (7 am til 11 pm i sommeren). Togene forlot begge stasjoner samtidig og møte hverandre på en spesialdesignet kryss på midten av linjen.[13] Etter en front-kollisjon mellom to tog den 11. august 1840 ble trafikken avviklet med bare et tog. Noen passasjerer fikk lov til å reise med sine hester som ble fraktet på åpne vogner i toget. Røyking i tog ble forbudt på grunn av sikerheten. Den som røkte ble fjernet fra toget og deres navn rapportert til sine arbeidsgivere. De samme reglene be brukt for de som drakk. Røyking på toget ble tillatt i 1857. Et dobbeltspor ble tatt i bruk sommeren 1876 for å bedre sikkerhet og økt kapasitet @. Et reparasjonsverksted ble bygget på den tiden i St. Petersburg.[7][8][9]

Jernbanen var lønnsom. Driften ble opprettholdt av 236 ansatte som i lønn tok ca 22 % av selskapets overskudd. Banen fraktet for det meste folk, men bare ca 5 % var gods. Banen ble ABS orbert av den mye større Moskva-Windau-Rybinsk jernbane i 1899–1900 og bygget om til standard russisk sporvidde 1 524 mm.[7][9]

Rullende materiell[rediger | rediger kilde]

1 1837 hadde jernbanen 6 lokmotiver, 44 passasjervogner og 19 godsvogner.[6] I 1830-1840hv-årene bestod hvert tog av åtte vogner med en gjennomsnittlig hastighet på ca 30 km/t, men hastigheten ble økt til 42 km/t i 1870-årene. Lokomotiver på 120 h/k ble kjøpt i England og Belgia. De veide ca 16 tonn og nådde en topphastighet på 60 km/t Vognene var bygget i England, i Belgia og Russland. Vognene hadde ingen oppvarming og deres kapasitet variert mellom 30 og 42 passasjerer.[4][6][7][8]

Arv og minner[rediger | rediger kilde]

Kobbermedaljen som ble preget i anledning åpningen av Tsarskoje Selo-jernbanen

Tsarskoje Selo-jernbanen var kort med svært begrenset kapasitet og nesten ingen industriell verdi – den var i hovedsak for transport av stormennene for sightseeing i Tsarskoje Selo og festligheter organisert i Pavlovsk. Likevel, den ble ansett som et viktig steg for utviklingen av jernbanenettet i Russland. I særdeleshet var det ulemper ved sporvidden på 1 829 mm, og baner bygget senere fikk den sporvidde som er standard i Russland i dag: 1 524 mm. På 1840– og 1850-tallet ble Tsarskoje Selo aktivt brukt for opplæring av jernbanepersonell og testing av tog og skinnegang.[6][7]

Åpningen av Tsarskoje Selo i 1837 var et svært populært arrangement som ble gjenspeilet i nyheter og nevnt i teaterforestillinger i Russland. En kobber-medalje, 60 mm i diameter) ble preget for å feire åpningen av jernbanen. Dens avers viser Peter I, Minerva og Nicholas I samt teksten «Den første jernbanen fra St. Petersburg til Pavlovsk ble åpnet 30. oktober 1837 av Nicholas I». På reversen var avbildet et damplokomotiv og teksten «Grunnleggerne av den første jernbanen var Count Alexander Bobrinsky, Benedikt Kramer og I. K. Plitt. Byggmester av jernbanen var Franz Gerstner».[7] Flere hundre medaljer ble preget for å bli distribuert til åpningen av jernbanen, men av ukjente årsaker ble den ikke godkjent av Nicholas I.[8][14]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pushkin, Encyclopædia Britannica on-line
  2. ^ Пушкин (город в Ленинградской обл.
  3. ^ Ian McNeil (1. juni 2002). An Encyclopedia of the History of Technology. Taylor and Francis. s. 575–. ISBN 978-0-203-19211-5. Besøkt 8. mars 2011. 
  4. ^ a b Возникновение и совершенствование вагонов
  5. ^ All dates are in the New Style
  6. ^ a b c d Margovenko, A (2004).
  7. ^ a b c d e f g h i Царскосельская железная дорога (Tsarskoselskaya Railways)[død lenke], Промтехдепо
  8. ^ a b c d e f g h i (Russian) Царскосельская железная дорога. Arkivert 6. april 2020 hos Wayback Machine.
  9. ^ a b c d Golyanov A. L. and Zakrevskaya G. P. Акционерное общество «Царскосельская железная дорога» Arkivert 6. oktober 2011 hos Wayback Machine., Museum of Russian Railways, St. Petersburg (in Russian)
  10. ^ Артоболевский И.И., Благонравов А.А. (1975). «Конный транспорт и конно-железные дороги (Horse transportation and horse railways)». Очерки истории техники в России (1861–1917) (History of engineering in Russia 1861–1917). Moscow: Nauka. 
  11. ^ Michael Skinner (28. juli 2008). What we did for the Russians. s. 139–. ISBN 978-0-9559760-0-1. Besøkt 9. mars 2011. 
  12. ^ «Железнодорожный Тернополь|Санкт-Петербург. Часть 2.». Arkivert fra originalen 29. august 2016. Besøkt 4. august 2016. 
  13. ^ Margovenko, (2004).
  14. ^ Павловский парк – я. Arkivert 4. oktober 2011 hos Wayback Machine.