Hopp til innhold

Trolleydrevet lastebil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trollydrevne lastebil av type KTG-1 i St. Petersburg, Russland.

Trolleydrevet lastebil er lastebiler med samme drivmetode som trolleybussen med elektrisk drift gjennom strømavtagere i kontakt med strømførende kontaktledninger i luftspenn. Duodrift med forbrenningsmotor og elmotor har blitt et populært valg i nyere tid.

Den trolleydrevet bussen

[rediger | rediger kilde]

Denne lastebiltypen var ikke så vanlig i sammenligning med trolleybussen som var utspredt verden rundt, men hadde vært benyttet for transport av last fra gods til løsmasse. Internasjonalt sett omtales disse som trolleytrucksengelsk, Oberleitungslastkraftwagentysk og Filocarroitaliensk, i Sverige har slike lastekjøretøyer fra 1941 i Stockholm vært omtalt som trådlastebilar. I Norge har denne betegnelsen «trolley-lastebil» ikke blitt utsatt for fornorsking ettersom trolleydrevne lastebiler ikke omtales i norske publikasjoner.

Ved å bruke samme drivmetoden som trolleybussen mente det at den trolleydrevet lastebilen måtte ha strømavtagere som presses opp med fjæranmodning mot luftledninger som er strukket ut over gateplanet i luftspenn, for å motta strømmen fra to kontaktledninger - den ene positive, den andre negative. Dermed vil elmotoren i lastebilen ha strøm som tillatt konstant kraftytelse uansett vegprofil som i stigninger.[1] Større trolleydrevne transportvogner som de store tipptrucker i gruvedrift måtte ha pantografer for å ha større kraftytelse. Helt fra begynnelsen var ideen om elektrisk drift gjennom bruk av strømførende luftledninger/kontaktledninger med et kontaktsystem - «System Schiemann» fra 1902 med to kontaktledning og to strømavtager dominere alle trolleybuss-systemer i nyere tid[2] - ment for all slags frakt, ikke bare personbefordring.

De trolleydrevne lastebilene i det tjueførste århundret er ikke lenge vanlig, redusert til dagbrudd/minearbeid og enkelte bussnettverker som i russiske og ukrainske byer hvor godskjøretøyer tars i bruk av trolleybussoperatører. Men det har oppstått fornyet interesse knyttet til ønsket om å elektrifisere tunglastevogntrafikken over lange avstander. En vanlig trailer vil kjøre inn på et kjørefelt på motorveien, løfte opp en pantograf fra taket på trekkvognen og deretter kobles med kontaktledningene. Dette konseptet kalles eHighway av konsernet Siemens i Tyskland.[3]

Liste over systemer

[rediger | rediger kilde]

Listen er om bruk av trolleydrevne lastebiler separat fra trollybuss-systemer, stort sett for anleggsarbeid og gruvedrift.[4] Den største lastebilflåten i 2017 er i trolleybuss-systemet for Pyongyang i Nord-Korea hvor utrangerte busser benyttes for godsfrakt.[5] Et meget stort antall trolleydrevne lastebiler var benyttet som ombygde busser, modifiserte lastebiler og masseproduserte lastebiler i Sovjetunionen, men som regel i de eksisterende trolleybuss-systemene.[6]

Land
By
Åpning
Lukket
flåte
Europa
Belarus Kosino 1954 1
Belarus Snov 1958 1
Georgia Rustavi 1992 1995 3
Russland Rostov-regionen 1950-tallet
Russland Moskva 1931
Russland St. Petersburg 1901 1902
Ukraina Poltava dagbrudd 1950-tallet 1960-tallet 10
Østerrike Sankt Lambrecht 16. nov. 1945 21. april 1951 3
Tyskland Bielefield August 1983 Oktober 1988 4
Tyskland Wurzen 28. april 1905 1929 2
Tyskland Hamburg 12. januar 1911 Mars 1949 4
Tyskland Grevenbrück 6. des. 1903 1907 1
Tyskland Döbeln 1. mai 1905 1914 1
Tyskland Elbingerode Mars 1988 Februar 1989 1
Italia Asiago - Marostica 1916 1919
Italia Tirano - Bormio 1941 1943
Italia Édolo - Ponte di Legno 1915 1918
Italia Enego - Primolano 1915 1918
Frankrike Béthune - Pont-à-Vendin 1898 1904 120
Frankrike Villey - Varrangeville 1947 1960-tallet 2
Frankrike Gondrexange - Sarreguemines 1910 1965 75
Frankrike Dijon 1895 1895
Frankrike Douai - Mortagne 33
Frankrike Conde -St. Aybvert 4
Frankrike Marguette - Deuleinoni 1910 1965 6
Frankrike Marguetti - Leers 1910 1965 34
Sveits Mühlberg 1917 1920 2
Sverige Askesund 1989 2
Sverige Kiruna Mai 1984 Des. 1986 1
Sverige Lycksele 1986 1
Sverige Malmberget 1976 1
Sverige Skellefteå Januar 1990 2
Asia
Nord-Korea Uiju 1975 7
Afrika
Kongo Lubembashi August 1986
Namibia Rossing Juni 1986 31
Sør-Afrika Palabora Mining Oktober 1981 2001 75[7]
Sør-Afrika Sishen 1982 2001 55[7]
Zambia Nchanga Mine 1983 15[7]
Nord-Amerika
Canada Quebec Cartier Mine 1970 1977
Canada Hore Brook 1988 3
Canada Kidd Geek 1988 1
USA Riverside, California 1956 1971 4[7]
USA River Rouge, Michigan[7] 1939 1964
USA Kennecott Copper, Chino i New Mexico 1967 1
USA Barrick Goldstrike, Nevada 1994 2001 74[7]
Australia
Australia Mount Issa 1989 2

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Trolleybussene i Norge, s. 24-26
  2. ^ Trolleybussene i Norge, s. 8
  3. ^ Germany Open Its First eHighway System for Trucks
  4. ^ Trollybus World from A to Z, s. 459- s. 467
  5. ^ Trolleybus World from A to Z, s. 465
  6. ^ Trollybus World from A to Z, s. 467
  7. ^ a b c d e f Trollyhistory

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata