Trekronegassing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Trekronegassing (engelsk Canopy fogging) er en måte å samle trelevende insekter og edderkoppdyr på som har ført til oppsiktsvekkende resultater i de senere årene. Man sprøyter et biologisk nedbrytbart insektmiddel opp i trekronen med en tåkesprøyte og samler opp de bedøvede eller drepte dyrene som faller ned ved hjelp av trakter eller presenninger. Tåkesprøyten blir drevet av et forbrenningskammer som brenner bensin, og blander finfordelt insektmiddel med den varme eksosen slik at man får en varm tåke som stiger til værs. Som insektmiddel bruker man naturlige (utvunnet av Chrysanthemum) eller syntetiske pyrethroider. Disse stoffene brytes raskt ned av sollys og skaper derfor ikke noen varige forurensingsproblemer. For å unngå at virkestoffene brytes ned for raskt, og for å få det mest mulig stille slik at man kan kontrollere tåkeskyen, bør behandlingen utføres før soloppgang. Hørselvern (på grunn av tåkesprøytens høye støynivå) og åndedrettsvern må brukes. Store insekter blir bare slått i svime av behandlingen, små insekter blir drept.

Spennede resultater[rediger | rediger kilde]

Trekronegassing har først og fremst blitt benyttet i tropisk regnskog, der de meget høye trekronene ellers er vanskelig tilgjengelige. Disse undersøkelsene har vist at det finnes en meget artsrik fauna av insekter og edderkoppdyr oppe i trekronene. Mest kjent er studien til amerikaneren Terry Erwin, som behandlet 19 trær av arten Luehea seemanni i Peru. Han fant der 1200 arter biller på dette ene treslaget. Ved å gjette på en rekke faktorer, slik som andelen av alle insekter som er biller, andelen av arter som lever i trekronene sammenlignet med andre steder, og i hvilken grad billene var spesialisert på ulike treslag, og gange dette med tallet på arter av tropiske trær, kom Erwin til at det kunne være noe slikt som 30 millioner arter insekter i verden. Når man vet at litt over 1 million arter er beskrevet er dette tallet oppsiktsvekkende høyt. Resultatet ble publisert i 1982 og førte snart til en stor debatt. Erwins hypotese har fordelen at den var testbar – ved å finne mer realistiske verdier for de ulike faktorene i Erwin's regnestykke kunne man nå fram til mer realistiske tall. Nyere undersøkelser, blant annet av den norske billeeksperten Frode Ødegaard, tyder på at Erwin's estimat for graden av spesialisering trolig er for høye, og nå regner man med at tallet på insektarter trolig er mellom 5 – 10 millioner, som fortsatt er veldig mye høyere enn tallet på kjente, beskrevne arter.

Også i Norge[rediger | rediger kilde]

De fleste studier som har brukt denne metoden har skjedd i tropene. Men trekronegassing har også blitt forsøkt i Norge. En studie av furutrær påviste over 500 arter av insekter og edderkoppdyr fra 24 trær. Nesten 100 av disse var ikke tidligere kjent fra Norge, og ni arter var nye for vitenskapen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Thunes, K.H., Skartveit, J., Gjerde, I. og 42 andre forfattere (2004): The arthropod community of Scots pine (Pinus sylvestris L.) canopies in Norway. Entomologica Fennica 15: 65-90.