Trefningen ved Skalbukilen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Trefningen ved Skalbukilen
Konflikt: Krigen med Sverige 1808–1809 som del av Napoleonskrigene
Skielober 1811.jpg
En skiløpersoldat slik de så ut under trefningen.
Dato13. april 1808
StedSkalbukilen, Åsnes, Hedmark.
ResultatNorsk seier
Stridende parter
Sverige SverigeNorge Norge
Kommandanter og ledere
Brigadesjef Thure Fredrik CederstrømOberst Bernhard Ditlef von Staffeldt
Styrker
200 infanterister.To skiløperkompanier, 40 infanterister og en divisjon grenaderer.
Tap
12 døde.6 døde, 10 såret.

Trefningen ved Skalbukilen var en trefning mellom norske og svenske styrker ved gården Skalbukilen i dagens Åsnes kommune, Hedmark, den 13. april 1808 og da en del av Napoleonskrigene. Trefningen resulterte i dansk-norsk seier.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter krigserklæringen mellom Danmark-Norge og Sverige 14. mars 1808 forventet man et svensk invasjonsforsøk. Spørsmålet var hvor? Et av de gode alternativene for en svensk invasjon var gjennom Solør-distriktet hvor svenskene enten kunne angripe Elverum og videre Hamar eller gå sørover å forsøke å beleire Kongsvinger festning. Det var derfor strategisk viktig å forsvare Solør-bygdene, sørlig ved de to grensepasseringene ved elva Flisen og innsjøen Røgden. Langs Flisen ble Flisen-skanse bygget opp igjen og det ble lagt midlertidige befestningsverk ved gårdene Trangen og Nyen.

Morgenen 13. april 1808 kom budskapet fra norske speidere at en svensk styrke på 200 mann under brigadesjef Cederström hadde krysset grensen ved Vermundsjøen og beveget seg langs Flisen mot skansen ved Glomma.[1] De norske styrkene her bestod av skiløpersoldater fra Hof og Elverum som forlot skansen ved Glomma for å komme svenskene i møte.

Trefningen[rediger | rediger kilde]

De norske skiløpersoldatene under kommandoen til Oberst Staffeldt inntok et primitivt forsvarsverk, en såkalt forhugning, ved Trangen øst for Flisa. Her var det et trangt pass som svensken måtte forsere for å komme seg videre og derfor var strategisk viktig for nordmennene å holde under norsk militær kontroll. Da svenskene kom ble de overasket og trakk seg raskt tilbake på gården Skalbukilen hvor de forskanset seg.

De norske skiløpersoldatene omringet gården og det ble en stor skuddveksling mellom de to styrkene.[1] Ryktet om den svenske invasjonen hadde spredt seg og man fryktet at dette var starten på et svensk felttog gjennom Solør. Kaptein Knoff ledet derfor støttetsyrker av trønderske grenaderer som ankom Skalbukilen kort tid etter at kampene hadde begynt. Også Kaptein Dreyer ankom gården med 40 infanterister som støttestyrker.[2]

Etter en lengre skuddveksling forstod brigadesjef Cederström at han var i en vanskelig situasjon. Brigadesjefen var selv skutt i kneet og hans nestkommanderende var også såret i kamp. Oberst Staffeldt beordret bajonettangrep og gikk i nærkamp med svenskene på gårdstunet ved Skalbukilen. Dette tvang svenskene til å trekke seg tilbake og trefningen var vunnet.

Etter trefningen[rediger | rediger kilde]

En skiløper og en grenader.
En skiløper og en grenader.

Svenskene trakk seg tilbake over grensen. De mistet ti soldater i tillegg til to befaler. Brigadesjef Cederström var også nødt til å amputere benet etter trefningen og et uvisst antall soldater ble hardt eller lettere såret. På norsk side falt seks soldater og ytterliggere ti ble såret.[3]

Etter noen dager i leir ved Skalbukilen angrep de norske styrkene restene av de svenske styrkene som holdt vakt ved grensen og drepte flere av soldatene, resten ble tatt til fange og fraktet til Christiania. Etter dette trakk de seg tilbake til skansen ved Glomma og forhugningen ved Trangen. Trefningen ved Skalbukilen regnes som forløperen til det atskillig større og blodigere slaget ved Trangen som skjedde kun tolv dager senere.

Skalbukilen kalles i dag stort sett bare «Kilen», og ligger ved Fylkesvei 206, ca. 15 km øst for Flisa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Angell, Henrik (1914). «Småkamper ved Grænsen». Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814. Kristiania: Aschehoug. s. 62. 
  2. ^ Angell, Henrik (1901). Kaptein Jürgensen og Leirdølerne hans. Kristiania: Aschehoug. s. 44. 
  3. ^ Angell, Henrik (1914). «Småkamper ved Grænsen». Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814. Kristiania: Aschehoug. s. 63. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Angell, Henrik (1914). Syv-aars-krigen for 17. mai 1807–1814. Kristiania: Aschehoug.
  • Angell, Henrik 81914). Kaptein Jurgensen og Leirdølerne hans. Kristiania: Aschehoug.