Torggata (Sandefjord)
| Torggata | |||
|---|---|---|---|
 Torggata sett fra Pausteparken mot Torget. | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Torggata (1–28) | ||
| Land | Norge | ||
| Bydel | Sentrum | ||
| Kommune | Sandefjord | ||
| Kommunenr | 3804 | ||
| Navnebakgrunn | Torget | ||
| Tilstøtende | Torget, Jernbanealleen, Skolegata, Pausteparken, Kirkegata, Thor Bryns gate, Dronningens gate, Holmbrua, Prinsens gate | ||
|
| |||
 Torggata 59°07′50″N 10°13′21″Ø | |||
Torggata er en gate i Sandefjord sentrum, med en lang rekke trebygninger fra 1800-tallet som viser bebyggelsen i byen før bybrannen i 1900.
Beliggenhet og historie[rediger | rediger kilde]
Torggata går fra Jernbanealleen og Torget i øst og vestover til gaten går over i Prinsens gate ved Søebergkvartalet.
Prestegården til Sandar kirke, som eide det meste av dagens bysentrum, ba bøndene om å kjøre tømmeret de skulle selge i havnen langs bekkefarene, for ikke å skade jordene. Bugaardsgaden, dagens Prinsens gate og Torggata, ligger rett på østsiden av Ruklabekken i hele lengden, altså i grensen for prestegårdsjordene og bygrensen frem til 1889. Her ble kjøreveien til gater med bekkens buktninger. Krysset med Kirkegaden, som gikk i nåværende Skolegatas trase, må være byens første gatekryss.[1]
Langs gaten[rediger | rediger kilde]
- Nr. 4 Humlen, 1912, arkitekt Haldor Larsen Børve, teglbygning med to oppbygde gavler med runde loftsvinduer. Inngangspartiet med naturstein til side for døren er bevart, ellers er 1. etasje endret. med oppført av konsul Johan Bryde, kaptein på Norges største seilskip, «Kommandør Svend Foyn» 1883–90, etablerte Norges første stuertskole, initiativtaker til Sandefjord Guttemusikkorps. Iris kafé holdt til i annen etasje, senere Humlen Kafé, «Homla» i dagligtale.[2]
- Nr. 8, opprinnelig trehus i to etasjer og loft, ca. 1881 i sveitserstil, ble revet i 2008. Ny bygning i samme stil som husrekken den opprinnelige var del av, med utgangspunkt i gamle fotografier.[3]
- Nr. 9, Hotell Kong Carl, bygget som bolig før 1690, festivitetslokale med sidebygning mot Kirkegata 1884, trebygning i to etasjer, markant bygning i bybildet.[4]
- Nr. 10, frittstående trebygning i to etasjer fra mellom 1884 og 1900, karakteristisk for eiendomsstruktur og bebyggelse langs Ruklabekken og Torggata.[5]
- Nr. 12 Paustegården, trebygning i to etasjer og loft. Første etasje bygget rundt 1790, brukt til møter med De eligerede menn og de første formannskapsmøtene i 1837. Et av de få husene fra før 1800 i Sandefjord sentrum.[6]
- Pausteparken ligger på den andre siden av gaten fra nr. 10 og 12.
- Nr. 18, trebygning 1865, senere påbygget sydover, kledd met eternittplater og skiftet vinduer 1960, restaurert og tilbakeført til opprinnelig stil 2010.[7]
Bilder[rediger | rediger kilde]
-
Nr. 4, Humlen. -
Pausteparken sett fra Skolegata. -
Nr. 8.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tollnes, Roar L.: Byvandring i Sandefjord. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010. ISBN 978-82-995999-1-7.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bevaringsplakat Sandefjord sentrum Arkivert 18. januar 2022 hos Wayback Machine.. Sandefjord kommune, 2003, revidert 2012. Besøkt 16. januar 2022.