Torbjørn Gaarder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Torbjørn Gaarder
TorbjørnGaarder.jpg
Født1885[1]Rediger på Wikidata
Død1970[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Professor, biokjemikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1942)Rediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Bergen

Torbjørn Gaarder (født 1885 i Kristiania, død 1970) var en prisbelønt norsk kjemiker, kjent som pioner innen biokjemi med studier av næring i jordsmonn og hav som hovedområde.

Etter studier i København og USA ble han i 1912 assistent til oseanografen Bjørn Helland-Hansen som på båten «Armauer Hansen» forsket på havet. Han fikk dr.philos. i 1917 og jobbet fra 1921 ved Bergens Museum som bestyrer for landets første biokjemiske laboratorium på Marineholmen. Han ble professor ved Bergens Museum 1931 og virket sammen med professor Oscar Hagem innen fysiologiske og biokjemiske eksperimenter, mens Nordhagen og Brinkmann var professorer i biologisk systematikk, anatomi og økologi.[2] Fra 1948 inngikk museet i det nye Universitetet i Bergen der han også var bestyrer for kjemilab 1948-55.[3] Hans professorat ble i 1954 overtatt av Olav Foss, men han fortsatte å forske ved instittet frem til 1965.

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • De vestlandske fjordes hydrografi. Del I: Surstoffet i fjordene, 1916.
  • Investigations of the production of plankton in the Oslo Fjord, 1927. Med Haaken Hasberg Gran
  • Salpetersyredannelse i udyrket jord, 1928. Med Oscar Hagen
  • Die Bindung der Phosphorsäure im Erdboden, 1930
  • Torbjørn Gaarder og Paul Bjerkan (1934). Østers og østerskultur i Norge. John Griegs boktrykkeri. 
  • Forsøk med kobber til havre på Vestlandsk myr, 1948, med S. Røyset
  • The energy-metabolism of Ostrea edulis, 1954. Med Einar Eliassen
  • Fluorine content of drinking water and food in Western Norway, the Bergen district, 1956. Med Maalfrid E. Danielsen

Referanser[rediger | rediger kilde]