Tor Jorfald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tor Jorfald
FødtTor Kristian Jorfald
3. mars 1916[1]Rediger på Wikidata
Oslo[1]Rediger på Wikidata
Død22. sep. 1963[2]Rediger på Wikidata (47 år)
Tenerife[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse SkipstelegrafistRediger på Wikidata
Mor Ursula JorfaldRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Krigsmedaljen[4]Rediger på Wikidata

Tor Kristian Jorfald (født 3. mars 1916 i Oslo, død 22. september 1963 Tenerife) var en norsk krigsseiler og Secret Intelligence Service agent under andre verdenskrig. Han var sønn av Anna Ursula og Sigvard Bernhard Jorfald. Tor Jorfald ble utdannet til telegrafist ved Telegrafistskolen i Oslo før krigen. Han mønstret på en av Kvarstadbåtene MT «Storsten» som telegrafist.[5]. MT «Storsten» ble torpedert utenfor Kristiansand.[6] Han var en av de 8 om bord som greide å komme seg til Sverige og senere til England (Ankom Storbritannia 10. mai 1942, flyktning fra Stockholm)
I en periode tjenestegjorde han ved Flyvåpnenes Treningsleir (FTL), Little Norwayi Canada.[7].
Fra høsten 1942 var han trent som radiooperatør for Secret Intelligent Servicee satt i land ved Lines på Helgelandskysten med Catalinaflyet «Vingtor».[8] På Helgelandskysten skulle Tor Jorfald operere SIS-stasjonen «Sagittarius».[9]. Senderen hadde ikke kontakt med Storbritannia.[10]

Rapport fra Tor Jorfald av 24.februar 1943. Om ilandsettingen på Helgelandskysten.[rediger | rediger kilde]

Utdrag av rapporten

... Vi startet i 3-4 tiden om morgenen den 8.desember fra Shetland, hvor vi hadde ligget ett døgn. I Grålysningen kom vi først inn ved nærmere halv elvetiden. Det var lys og dag og mange var vidner til landingen. to gummibåter blev satt ut,- dessverre fikk vi ikke nok luft i den ene som jeg skulde være i, så den tok vann inn og jeg måtte ta radio-kofferten på fanget. Grunnet plassering av lasten, og den sterke vind hadde jeg ikke herredømme over båtene, men til min store glede kom en liten motorbåt bort til mig og jeg fikk den beste hjelp jeg kunde ønske mig. Det var Bernt Lines med sin eldste sønn Klaus. Vi hadde landet ca en sjømil utenfor Lines. I Scotland fikk jeg vite at der hadde landsatt en der tidligere, men at dette var Ole Hoff som opholdt sig i U.K. på samme tidspunkt som mig, ante jeg ikke før jeg kom iland, og det var turens største skuffelser, og jeg synes det er helt meningsløst at jeg ikke fikk samarbeidet med denne før jeg reiste. Turen kunne vært spart, eller ihvertfall lagt an på en helt annen måte.

Sjøforklaringen til Tor Jorfald[rediger | rediger kilde]

Redigert utdrag av SJØFORLARING ETTER STORSTENS TORPEDERING gitt av Tor Jorfald:

Fremstod som vidne Tor Kristian Jorfald ... radiotelegrafist ombord. ...

Vidnet forklarte at han efter at vere kommet til England, hadde forfattet efter hukommelsen en skriftlig fremstilling. Vidnet fremla denne fremstilling som var maskinskrevet og undertegnet uten datum.en fremlagte fremstilling blev oplest for vidnet som derefter vedtok fremstillingen som riktig i alle henseender og som sin forklaring idet han tilføiet at han efter at vere kommet til England har hørt av styrmand Kjeld Nyebak på m/t "J. M. Lind", som fortalte dette forleden, at men på "J. M. Lind" hadde hørt SOS fra "Storsten". Antenneampermetret hadde altså ikke fungert. Der kom intet svar på SOS-sendingen fra noen radiostasjon.

Den fremlagte fremstilling blev derefter gjennomgått med vidnet som på eksaminasjon forklarte sig som følger:

Nødbatteriene var eftersett av vidnet dagen i forveien og han fyldte da vand på; batteriene blev da ladet av ham og han foretok måling av syregehalten. Alt dette var noe han som radiotelegrafist var vant med at gjøre og pleiet at gjøre hver uke(

Vidnet hadde kontinuerlig vakt i radiostasjonen fra avgangen av.

Vidnet svømte ombord til livbåten efterat dynamitladningen var bragt til at springe.

Ved 14-tiden var tåken letnet, men veiret var disig fra 14-tiden av og sjøen var mere end middels, vinden svak. Ved eksplosjonen var det fuld fart, nemlig 10 mil. Efter 1 time kom propellen op av vandet. Da vidnet kom ut av lugardøren hadde skibet lidt slagside til styrbord, men slagsiden rettet sig efter noen minutter. Den var kommet ved eksplosjonen. Skibet gik derefter uten slagside og gik uten slagside ned med bougen, hvilket skjedde meget langsomt.I eksplosjonsøieblikket lå letmatros Andresen forut og sov, medens styrmann Bie var på broen. Disse har forklart sig i Stockholm, likeså muligens jungmann Krohn som var på brotaket som maskingeverskytter.

Vidnet har ikke før veret ute for torepdo- eller minesprengning.

...

Dynamitladningene i maskinrummet akter og i pumperummet, i akterkanten av midtskibe, var indlagt i slutten av januar.

Man så fra livbåten fort at akterskibet sank; og da det sidst såes lå skibet temmelig lavt på vandet.

Idet vidnet trykket på knappen foregik eksplosjonen. Lyden var kraftig, ikke kort, og mere som et bulder. Der gik omtrent samtidig som et ryk gjennem skibet, men ikke noen rystelser som ved den første eksplosjon, hvis lyd var mere som et smeld. Da vidnet trykket på knappen blev han ikke slått overende. Han forblev stående og følte bare et ryk.

Vidnet har ikke hørt at noen ombord hadde noen mening om skibet var gått på en mine eller blev rammet av en torpedo. Vidnet sad i en armstol med ansiktet akterover. Stolen ble slått overende og han faldt til styrbord side. I det samme følte han det som om skibet faldt ret ned under ham og såmeget, at hans tanke var at han måtte svømme op til overflaten. Han merket intet før det smaldt, og omtrent samtidig gik der rystelser skibet, først fra side til side og derefter noen korte rystelser.

Det om vandtanken er noe vidnet har hørt og han kjender ikke noe til vandtanken.

Vidnet kom sig hurtig på benene og omtrent i det samme han kom ut av lugardøren var det at han fik ordre om at sende SOS, nemlig av kapteinen som kom løpende ned av broen.

Der var 32 mann i livbåten som derfor lå lavt på vandet, kanskje 8 tommer fribord. Motorbåten med 17 mann lå endnu lavere, kanskje 5 tommer. Det blev uveir 4 april. Ellers tror vidnet at motorbåten ikke var så god sjøbåt som den ordinere livbåt.

(For resten av vidneforklaringen se https://www.krigsseilerregisteret.no/no/forlis/221491/ Tor Jorfald ble tildelt Krigsmedaljen.[11]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Tor Jorfald giftet seg i London i 1946 med Phyllis Margaret Ashley og fikk året etter (1947) sønnen Jan Jorfald (død 2019) og i 1954 datteren Jennifer. Familien flyttet til Antwerpen der Tor etablerte seg og drev en sjømannskro ved navn Per Gynts Kro. Det ble et populært møtested for norske sjøfolk i Antwerpen. Tor Jorfald sin engelske ektefelle døde i 1964. De siste årene av sitt liv tilbrakte Tor Jorfald på Tenerife, der han også er gravlagt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.krigsseilerregisteret.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.krigsseilerregisteret.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Nordlands Avis, urn.nb.no, side(r) 3, besøkt 11. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.krigsseilerregisteret.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Mønstringer». Besøkt 11. januar 2020. 
  6. ^ Ralph Barker (1977). Blokadebryterne. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205093768. 
  7. ^ Omholt-Jensen, Edvard (1986). Ole Reistad : "the spirit of Little Norway". Atheneum. s. 207. ISBN 8273341429. 
  8. ^ Haga, Arnfinn (1983). Vi fløy Catalina. [Oslo]: Cappelen. s. 69 - 72. ISBN 8202090636. 
  9. ^ Rørholt, Bjørn A. (1990). Usynlige soldater. Aschehoug. s. 487. ISBN 8203160468. 
  10. ^ Ulstein, Ragnar (1992). Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. Oslo: Cappelen. s. 480. ISBN 8202138221. 
  11. ^ «Utmerkelser». Besøkt 11. januar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]