Tonerekke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tonerekke eller toneskala angir i fotografi spennet fra de mørkeste til de lyseste grå- eller fargetonene (valører) i bildet. Tonerekka kan deles i tre:

  • Skygger
  • Mellomtoner
  • Høylys

Det er likevel mer vanlig å dele tonerekka i fem områder:

  • Skygger
  • Trekvarttoner
  • Mellomtoner
  • Kvarttoner
  • Høylys

Skygger og høylys er de mørkeste og lyseste partiene som gjengir detaljer i bildet. Utenfor tonerekka ligger de helt svarte partiene, og de delene av bildet som er så sterkt eksponert at detaljer ikke kan skimtes – såkalt skinnende høylys. Mellomtonene utgjør overgangen mellom mørke og lyse partier i bildet.

Bilder med sterke kontraster (forskjeller eller motsetninger) har lang tonerekke, mens et bilde med få kontraster har en tilsvarende kort tonerekke. Spennet mellom ytterpunktene i bildet kalles bildets toneomfang.

I digital fotografering bestemmes det teoretiske antall tonetrinn i tonerekka av hvor mange bit som er avsatt til tonen. Antall bit bestemmer bildets tonedybde (bitdybde, pikseldybde). Dersom en tenker seg at det kun brukes én bit, vil hvert piksel ha enten verdien svart eller hvit, og bildet vil være et mønster av svarte og hvite bildepunkt. Ved to bits tonedybde øker antall tonetrinn til fire, og ved fire bit til 16. Dagens standard er 8 bits tonedybde, som gir ei tonerekke med 256 trinn.

I et digitalt fargebilde har hver av primærfargene rød, grønn og blå sin tonerekke. Hver av disse utgjør en kanal. Dagens standard med 8 bit tonedybde i tre kanaler (24 bits fargebilde) gir 2563 = 16 777 216 mulige farger.

Se også[rediger | rediger kilde]