Titus Andronicus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Førstesiden av Titus Andronicus fra en faksimileutgave fra 1623

Titus Andronicus er en tragedie skrevet av William Shakespeare, antatt å ha vært skrevet mellom 1588 og 1593, sannsynligvis i samarbeid med George Peele. Det er antatt å være Shakespeares første tragedie, og ofte vurdert som hans forsøk på å etterligne volden og de blodige hevndramaene til hans samtidige, som var meget populære hos publikum gjennom hele 1500-tallet.[1]

Stykket har handling fra de siste dagene til Romerriket og forteller den fiktive historien til Titus, en general i den romerske hær som befinner seg i en voldsspiral av hevn og gjengjeldelse mot Tamora, goternes dronning. Det er Shakespeares blodigste og meste voldelige stykke, og er vanligvis lavt vurdert. I hans samtid var det populært, men mot slutten av 1600-tallet dalte dets popularitet. I viktoriatiden ble det betraktet som smakløst på grunn av de voldelige scenene, men fra midten av 1900-tallet begynte dens omdømme å endres.[2]

I 1927 sa T.S. Eliot at Titus Andronicus var et av de tåpeligste og mest uinspirerte skuespill noen gang skrevet, og et stykke som det var vanskelig å tro at Shakespeare hadde hatt noen hånd i.[3] Harold Bloom mislikte også stykket og mente at «Jeg finner ikke noe av verdi i Titus Andronicus[4]

Stykket har jevnlig blitt forsøkt revurdert, og har blant annet blitt satt opp av Samuel Beckett og Peter Brook (Stratford 1955), mens Shakespeare-ekspert Jan Kott vurderer Titus som et av Shakespeares mest spennende skuespill og vier et helt kapittel til dette skuespillet i boken Shakespeare vår samtidige.[5][6]

Stykket har uansett stor historisk verdi, da en ung Shakespeare som allerede legger til grunne ideer som vitner om Othello, Macbeth og Kong Lear. Både Titus og Othello gjør suksess på slagmarken, men er offer for et machiavellisk spill på hjemmebane. Både for Titus og for Macbeth fører et mord til neste, og ender til slutt med en orgie av mord som ingen har kontroll over, og på samme måte som kong Lear er Titus en gammel mann som i sin alderdom begår en dumhet som påfører han en stor byrde av lidelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cook, Ann Jennalie (1981): The Privileged Playgoers of Shakespeare's London. Princeton: Princeton University Press. Forfatteren gir omfattende informasjon om hva teaterpublikum likte og mislikte i sin tid.
  2. ^ Massai, Sonia, red. (2001): Titus Andronicus, London: Penguin, s. xxi
  3. ^ Eliot, T.S. (1950): «Seneca in Elizabethan Translation», Selected Essays 1917–1932, New York: Harcourt, Brace & World, s. 67
  4. ^ Bloom, Harold (1998): Shakespeare: The Invention of the Human, New York: New York Publishing Company, s. 77–86
  5. ^ Kott, Jan (1995): Shakespeare, vår samtidige, Gyldendal
  6. ^ Høverstad, Torstein Bugge (2004): «Lirumlarum. Hvor samtidig bør Shakespeare egentlig bli?» (PDF), Foredrag i regi av Norsk Oversetterforening holdt på Lillehammer under Norsk Litteraturfestival 2004

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Titus Andronicus – originaltekst

(en) Category:Titus Andronicus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons