Tillitsmannen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tillitsmannen
Generell informasjon
SjangerDokumentar
Prod.landNorge
Utgivelsesår31. august 1976 (Norge)
Lengde80 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense(Norge)
Bak kamera
RegissørOddvar Bull Tuhus
ManusforfatterOddvar Bull Tuhus
SjeffotografHalvor Næss
KlipperHans Otto Nicolayssen
Foran kamera
MedvirkendeEinar Gerhardsen
Annen informasjon
FilmformatNormalformat
FilmselskapNorsk Film AS
Eksterne lenker

Tillitsmannen er en norsk dokumentarfilm om Einar Gerhardsen fra 1976. Den ble av Oddvar Bull Tuhus. Tittelen henspiller på Gerhardsens bok Tillitsmannen, som kom første gang i 1931. Den var først og fremst beregnet på å være et verktøy for tillitsvalgte i arbeiderbevegelsens mange organisasjonsledd. En revidert utgave er ajourført og omarbeidet for å tjene dagens behov.

Kommentator er Terje Helweg.

Filmen er både i farger og sort/hvitt.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen handler i grove trekk om norsk politisk historie i perioden 19071963. Gerhardsen forteller om hvordan Det norske Arbeiderparti i denne perioden vokste fram og fikk en politisk lederposisjon innen arbeiderbevegelsen og i det norske parlamentariske system. Han snakker i all hovedsak om arbeiderbevegelsen og dens utvikling, men gir likevel noe plass til mer personlige refleksjoner. Han forteller om sitt forhold til organisasjonsarbeid, om sine følelser overfor de nasjonale symboler, og om Lenin. Dessuten kommenterer han kort enkelte sentrale begivenheter fra den perioden han ledet landet som statsminister. Her får vi blant annet høre om gjenreisingspolitikken, innmeldingen i NATO og Kings Bay-saken.

Dokumentaren er bildelagt med utdrag fra valg- og opplysningsfilmer.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmanmelderne[rediger | rediger kilde]

Aftenpostens filmanmelder var noe blandet mens Arbeiderbladets Bjørn Hansen var udelt positiv. Førstnevnte skrev blant annet følgende: «Gerhardsens egen opptreden, hans fortellerkunst og evne til å formidle følelser er filmens styrke, og også dens svakhet. Her er én hovedrolle, én helt – arbeiderbevegelsen personifisert, først og fremst av Gerhardsen, mens alle andre er statister i mer eller mindre uttalte skurkeroller». Arbeiderbladets anmelder var meget begeistret og skrev som følger: «Filmen er mer enn et stykke nyere norsk historie enn filmatiske nedtegnelser av Gerhardsen. Regissøren har valgt å se Gerhardsen gjennom de historiske begivenheter han var samtidig med.» Han skriver videre at «Beretningen om arbeiderklassens rolle i denne stille og våpenløse revolusjonen preges av hans fenomenale fortellervene og muntlige, ledige form. Som skolefilm og opplysningsfilm er den en fulltreffer». Braaten, Lars Thomas (1995). Filmen i Norge. Norge. s. 336. ISBN 82-417-0195-0. 

Produksjonsstab[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]